Abstract
Denne oppgaven handler om en studie av et lederutviklingsprogram i en større statlig virksomhet. Stadig flere organisasjoner bruker ressurser på lederutvikling med mål om at det skal bidra til bedre resultater. Samtidig blir lederutvikling ofte kritisert for ikke skape læring og endringer på organisasjonsnivå. I den virksomheten jeg studerte gjennomføres lederutvikling ved bruk av tverrfaglige basisgrupper med syv til ni medlemmer i hver av gruppene. På basisgruppesamlingene er fokuset på det personlige lederskapet, hvor man arbeider gjennom kollegaveiledning, erfaringsutveksling og trening i forskjellige temaer. Problemstillingen for denne studien er å undersøke i hvilken grad basisgruppene fungerer i henhold intensjonen om å utvikle lederne. For å besvare problemstillingen ble følgende forskningsspørsmål utarbeidet: I. På hvilke måter kan basisgrupper fungere som en læringsarena? II. I hvilken grad kan basisgruppene i virksomheten anses som kultiverte praksisfellesskap? En viktig intensjon ved basisgruppene i denne virksomheten er at de skal fungere som en læringsarena for lederne. Det er også en målsetting at basisgruppene skal fungere som ledelsesnettverk mellom samlingene og etter ledelsesprogrammet er gjennomført i sin helhet. Forskningsspørsmålene kan derfor sies å ha utgangspunkt i empirien, samtidig som de er forankret i Wenger og hans forskningspartnerens studier.