Abstract
Formålet med masteroppgaven er å undersøke feministiske tendenser i Astrid Lindgrens bøker Madicken (1960), Madicken och Junibackens Pims (1976) og Vi på Saltkråkan (1964), gjennom en tekstkritisk nærlesing. Det er tidligere forsket på sterke jentekarakterer i forfatterskapet, som Pippi Långstrump og Ronja rövardotter, især av Agnes-Margrethe Bjorvand, Lena Törnqvist og Vivi Edström. En komparativ analyse av bøkene, med hovedvekt på jentekarakterene Madicken og Tjorven, er ikke tidligere foretatt fra et feministisk perspektiv, og mitt bidrag vil derfor forsøke å tette hull i forskningen.Teorikapittelet åpner med ulike definisjoner av feminisme og feministisk barnelitteratur. Feminismens historiske utvikling blir kort presentert. Deretter benyttes Maria Nikolajevas tabell for tradisjonelle mannlige og kvinnelige egenskaper hos litterære personer som et utgangspunkt for min definisjon av en sterk jente. Videre undersøker jeg manns- og maskulinitetsforskning med vekt på R. W. Connells, og Jørgen Lorentzen og Claus Ekenstams teorier. Til slutt drøftes forskjells- og likhetsfeministers ulike syn på dikotomien mannlig og kvinnelig, og det blir redegjort for Nussbaums kapabilitetsteori. Astrid Lindgrens kvinneperspektiv blir kort presentert, før en utdypning av de viktigste analysetrekkene ved romanene foretas. Jentekarakterene Madicken og Tjorven blir drøftet som sterke jenter og heltinner, der sistnevnte begrep analyseres med utgangspunkt i Nina Méds kriterier for en heltinne. Gjennom Jørgen Lorentzens forskning på farskapet og Magnus Öhrns artikkel om fedre i Lindgrens forfatterskap, drøfter jeg kjønnsrollene fra et feministisk perspektiv. Deretter foretar jeg en intratekstuell analyse for et utvidet perspektiv på jentekarakterene i Lindgrens forfatterskap, før romanene drøftes ut fra Roberta S. Trites’ kriterier for en feministisk barnelitteratur. Konklusjonen angir at romanene inneholder flere feministiske tendenser: 1) En tydelig markering av sterke jentekarakterer er i seg selv et feministisk trekk, og både Madicken og Tjorven kan beskrives som dette. Det samme er deres status som henholdsvis heltinne og heltinne i grenseland, 2) især Vi på Saltkråkan innehar flere matriarkalske tendenser innad i familiene, både økonomisk og autoritativt, 3) flere av mennene i de tre romanene framstår som følsomme og forut for sin tid, noe som kan underbygge et feministisk perspektiv og 4) romanene samsvarer med Trites’ definisjon av en feministisk barnelitteratur.