Abstract
I forbindelse med utvidelse av kirkegården tilhørende Kråkstad kirke, i Ski kommune ble det utført en arkeologisk utgravning i tidsrommet 13.9.2010- 12.10.2010. Ved utgravningen ble det flateavdekket 1200 kvm, og det ble funnet totalt 105 strukturer. Av disse var det 26 kokegroper, 47 stolpehull, et dyrkningslag, en steinsamling og 14 groper med ukjent funksjon. Det ble avskrevet 12 strukturer. Dateringer viser at dyrkningslaget er fra yngre bronsealder; kalibrert 890 til 780 f.Kr. Kokegropene lå samlet på den nordlige delen av feltet. Kokegropene har samme bruksfase fordelt innenfor noen få hundre år; mellom 245 til 540 e.Kr. Dette tidsspennet ligger innenfor yngre romertid (200-400 e.Kr.) og folkevandringstid (400-675 e.Kr.) Det vil si eldre jernalder. 6 kullprøver fra forskjellige kokegroper ble C14 analysert. Kokegropefelt som forløper for et senere kirkested, er et fenomen som kjennes flere steder i Norge. Kråkstad middelalderkirke ligger som synlig bevis på bruken av området i middelalderen. Det ble funnet to områder der det var en høyere tetthet av stolpehull enn på resten av feltet. Stolpehullene har spredte dateringer fra 1515-1430 f. Kr., 780-535 f. Kr, 75-730 e. Kr. og 245-340 e. Kr. Til sammen er dette en spredning på nesten 2000 år. Kullet som er datert fra stolpehullene kan være sekundær forurensning som har kommet i stolpehullet for eksempel når stolpen ble tatt ut. Vi kan derfor ikke utelukke at stolpehullene er samtidige. Det disse dateringene viser er at området har vært brukt av mennesker i svært lang tid. I det andre området ble det funnet flere strukturer som kunne være mulige stolpehull, men ingen av dem kunne kategoriseres som sikre stolpehull tilhørende en konstruksjon. Her ble det snittet et utvalg av mulige stolpehull men mange strukturer ble avskrevet. Det ble også funnet en diffus rekke med fem stolpehull. Alle stolpene ble snittet. Stolpehullene var små og grunne og kan være spor etter et mulig gjerde. Til sammen tyder dateringene på en lang brukstid helt fra yngre bronsealder og frem til i dag, men det er funksjonen som kokegropfelt og rituell plass som fremtrer som tydeligst.
Prosjektleder: Margrete Figenschou Simonsen