Abstract
Denne oppgaven tar for seg voldelig ekstremisme med fokus på islamistisk radikalisering og terrorisme. Over 20 000 utenlandske krigere har sluttet seg til militante sunnimuslimske organisasjoner i Syria/Irak-konflikten. De fleste av dem har sluttet seg til seg til Den islamske stat (IS), og av disse utgjør vestlige fremmedkrigere rundt 20 prosent. Den statlige og sosiale kontrollen av IS rapporteres som omfattende og brutal, og det har vært en betydelig mediedekning av organisasjonens brutale handlinger. På tross av den tilgjengelige informasjonen er det individer som ønsker å dra til Syria og Irak for å slutte seg til IS. Budskapet og verdensbildet som portretteres av ekstreme grupperinger er del av en radikaliseringsprosess som gjør individer tilbøyelig til å delta i terrorhandlinger lokalt eller som fremmedkriger. I spredningen av propaganda spiller internett en avgjørende rolle. For å få en bedre forståelse av fenomenet tar oppgaven utgangspunkt i propagandaen som IS legger frem på internett ved å analysere nettmagasinet Dabiq. Det er en del av IS sin offisielle og autorative propaganda på internett som utgis av mediekanalen al-Hayat Media Center. Det formidles hvordan innholdet består av fotoreportasjer, aktuelle hendelser og informative artikler knyttet til IS. Tilgang til jihadistiske grupper sin doktrinære litteratur kan være en viktig kunnskapskilde, og nettmagasinet til IS kan være med på å gi verdifull innsikt som kan være med på å skape en mer realistisk profil av organisasjonens ledere og deres strategi. Med utgangspunkt i datamaterialet legges det frem hvordan terroristorganisasjonen fremmer seg selv og hvordan det kan gi en dypere forståelse av radikaliseringsprosesser og rekruttering til IS. Analysen har et todelt fokus og tar utgangspunkt i de samfunnsvitenskapelige teoriene om sosial bevegelse og subkultur. Ved å ta i bruk et framingteoretisk perspektiv forankret i sosial bevegelsesteori blir IS sine diagnostiske, prognostiske og motiverende rammer identifisert. Det blir sett på hvordan de legitimerer sine handlinger, motiverer og mobiliserer individer til sin sak. IS sin suksess som sosial bevegelse avhenger av organisasjonens evner til å promotere en spesifikk versjon av virkeligheten samtidig som denne versjonen resonerer med verdensbildet til potensielle rekrutter. Det blir gjort gjennom et apokalyptisk narrativ hvor de identifiserer problemstillinger som krever forandring. Muslimers lidelser og systematiske undertrykkelse av vestlige makter fremheves som et tydelig problem. Det fremmes hvordan IS innehar løsningene på problemene gjennom konstruksjonen av et teokratisk styrt kalifat med en ekstrem opprettholdelse av islamsk lovgivning, kalt sharia. Samtidig oppfordres støttespillere og rekrutter til å slutte seg til IS og emigrere til Syria og Irak. Propagandaen har et religiøst forankret rammeverk som støtter seg til kilder med størst mulig troverdighet innenfor islam. I tillegg blir det tatt i bruk et ekspresjonistisk perspektiv forankret i subkulturell teori og hvordan den subkulturelle virkeligheten produseres og konstitueres gjennom propagandaen. Moderne europeisk jihadisme kan bli ansett som en subkultur som handler mindre om politikk og religion, men mer om livstil, erfaring og egne prestasjoner. Blant ungdom kan det være mote å etterligne terrorister noe som gjør jihad spennende og interessant for unge muslimer, såkalt ”jihadi cool”. Den subkulturelle fremveksten i Europa beskrives som en blanding av voldelig urban atferd, nihilisme og islamistisk fundamentalisme. Det subkulturelle fellesskapet mellom ”brødre” er tydelig i deres propaganda, og kan være tiltrekkende. Det maskuline krigsidealet av en muslimsk kriger er fremtredende og nettmagasinet inneholder idolisering og hyllester av jihadister og martyrer som har oppnådd berømmelse og stjernestatus. Basert på datamaterialet i samspill med mine valgte teoretiske perspektiver argumenterer jeg for hvordan de kan gi et mer nyansert og utfyllende bilde av radikaliseringsprosesser og rekruttering til ekstreme islamistiske grupperinger. IS som en sosial bevegelse har et ideologisk budskap og et politisk mål de ønsker skal appellere til en muslimsk majoritet. På den andre siden er volden IS anvender kritisert for å være for brutal og overdrevet. Slike handlinger kan være med på at individer tar avstand fra IS selv om de faktisk støtter målene de ønsker å oppnå. Handlingene kan forklares som en aktiv distansering av storsamfunnet ved å omfavne og dyrke den subkulturelle annerledesheten, og har som mål å appellere til en intern logikk som legitimerer vold basert på et gjengjeldelsesprinsipp.