Statsrådens med(ia)hjelpere

Abstract

Tema for denne oppgaven er medias innflytelse på offentlig sektor. De senere årene har det blitt publisert flere nye studier på området, noe som viser at aktualiteten til forskningsfeltet er populært. Denne studien har vært rettet mot å studere hvordan to norske departementer har respondert på medias utvikling. Jeg har i denne oppgaven gjennomført en komparativ casestudie av kommunikasjonsavdelinger ved Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Ved hjelp av intervjuer med informanter i de to avdelingene presenterer jeg et bilde av hvordan et departement med lite mediepress- og et departement med mye mediepress har respondert på media som aktør og medias utvikling. For å belyse endringer har jeg brukt tre perspektiver. Et perspektiv for mediepåvirkning, et perspektiv for rolleavklaring mellom politikk og embetsverk og et perspektiv for å forstå endringer. Hovedkonklusjonen er at medialogikken har vært en sentral forklaringsfaktor for flere av de utviklingstrekk departementene har opplevd. I likhet med andre studier har departementene også her gått gjennom en medialiseringsprosess. Hvor sterk medialiseringen har vært, har vist seg å variere litt på tvers av departementene, men økt mediepress har ikke ført til en politisering av embetsverket. På sett og vis har også den normative institusjonalismen avdekket en rekke endringer i hva som er passende oppførsel. Studien har avdekket at utviklingen av nye teknologiske hjelpemidler har vært en sentral faktor for dette. Funnene til denne oppgaven bryter til tider med hva tidligere forskning har avdekket. Som en konsekvens av dårligere økonomisk handlingsrom har jeg i denne studien avdekket at mediepresset departementene ikke opplever et like døgnkontinuerlig mediepress slik tidligere forskning har avdekket. I tillegg har jeg avdekket at sosiale medier er på fremmarsj som en informasjonsteknikk anvendbar for departementene til å nå ut til nye målgrupper. Oppfatningen basert på intervjuene er at sosiale mediers potensial er uforløst og blir viktig for fremtiden.