Abstract
I en verden hvor flyten av varer, tjenester og kapital har det stadig enklere for å forflytte seg mellom stater har det vært fremmet teorier om at det oppstår en konkurranse mellom stater, representert ved sine regjeringer, om å tiltrekke seg investorer. En av teoriene på området er kjent som teorien om et kappløp mot bunnen for direkte utenlandsinvesteringer (DUI), og går ut på at regjeringer kompetitivt vil kutte i kostnader som skatt, inntekter, arbeidsrettigheter etc. for å gjøre landet mer attraktivt for DUI. I denne studien benytter jeg sala-i-martins regresjonsanalyse med 26 variabler på 40 imputerte datasett for å vurdere om påstanden om at et kappløp mot bunnen i arbeidsrettigheter for DUI er robust til variasjon i modellspesifikasjon. Det er to sentrale forutsetninger i teorien som må analyseres. For det første forutsetter teorien at det er en negativ sammenheng mellom arbeidsrettigheter og DUI, slik at det er rasjonelt av stater å kutte i arbeidsrettighetene for å tiltrekke seg mer DUI. Den andre forutsetningen sier at regjeringer påvirkes av arbeidsrettighetsnivået til konkurrerende stater, og at dennepåvirkninger er av en slik art at lavere nivå på arbeidsrettigheter blant konkurrerende land får regjeringer til å kutte i egne arbeidsrettigheter for å være kompetitive. Resultatene av analysen viser at det ikke foreligger robust støtte for at det er en negativ effekt av nivået til arbeidsrettigheter på DUI. Tvert om er den gjennomsnittlige betakoeffisienten, som er vektet etter log likelihood (et mål på modellens egnethet) signifikant, men ikke robust, positiv. En viktig konsekvens av studien er dermed kunnskapen om at effekten av arbeidsrettigheter på DUI kan variere basert på forskerens valg av modellspesifikasjon. Dette medfører at vi bør stille strenge krav til dokumentasjon på at fremtidige studier som ser på denne effekten har godt begrunnede modellspesifikasjoner. Analysen viser at det derimot er en svært robust signifikant positiv sammenheng mellom nivået på arbeidsrettigheter hos konkurrerende stater på arbeidsrettighetene til en gitt stat. Resultatene indikerer at det forekommer et kappløp mot bunnen i arbeidsrettigheter, men at dette enten ikke er for å tiltrekke seg økt DUI eller at statene ikke opererer rasjonelt.