Abstract
Har den amerikanske befolkningen noen innvirkning på hvordan amerikansk utenrikspolitikk føres? Er det noen sammenhenger mellom hva opinionen mener og hva kongressen gjør i spørsmål om krig og fred? Spiller deres meninger i det hele tatt noen rolle? I denne oppgaven tar jeg for meg i hvilken grad den amerikanske befolkningen hadde påvirkning på lovgivernes stemmegivning om troppebidrag til Irak-krigen. Dette vil jeg gjøre ved å sammenligne opinionens holdninger gjennom syv teoretisk utledede variabler med fire avstemninger i det amerikanske senatet. I oppgaven tar jeg utgangspunkt i to mekanismer for befolkningens innflytelse på lovgiverne – gjennom det jeg kaller “gjenvalgshypotesen” og “maktkamphypotesen”. De to tar begge utgangspunkt i at en rasjonell lovgivers primære mål er å bli gjenvalgt, og at alt hun foretar seg, inkludert voteringsatferd, styres av dette. Forskjellen mellom de to mekanismene, som ikke nødvendigvis er konkurrerende, er at gjenvalgshypotesen i stor grad tar utgangpunkt i et direkte påvirkningsforhold mellom befolkningen og de folkevalgte, mens maktkamphypotesen ser på påvirkningsforholdet gjennom et mellomledd – presidenten. For å undersøke dette gjøres en deskriptiv sammenligning av verdiene på syv teoretisk utledede variabler og senatorenes stemmeadferd. Verdiene på variablene hentes primært ut fra nasjonale meningsmålinger, mens noen verdier hentes fra valgmyndighetenes databaser. Studien finner at befolkningen kan sies å ha hatt en relativt stor grad av påvirkning på lovgivernes stemmegivning. Den finner at påvirkningen ser ut til å ha vært sterkest indirekte med presidenten som mellomledd, heller enn direkte mellom opinionen og lovgiverne. Dette kan ha sammenheng med at en lovgivers oppslutning er sterkt knyttet til befolkningens holdninger til presidenten, enten de er fra hans parti eller fra motstanderpartiet. Funnene taler også for at befolkningens holdninger ikke bare kan ha påvirket hva lovgiverne stemte, men også hvorvidt de tok for seg spørsmålet.