Abstract
Bakgrunn: Solid organtransplantasjon er en behandling til pasienter med terminal organsvikt. Målet er å forlenge livet og bedre livskvaliteten. I Norge er det praksis for at pasienten gjennomgår en grundig utredning som også inneholder en psykiatrisk evaluering før evt. transplantasjon gjennomføres. Imidlertid er det ingen systematisk oppfølging eller evaluering av pasientene som har gjennomgått transplantasjon. Problemstillinger: Formålet med oppgaven er å drøfte hvordan psykiatrisk spesialisthelsetjeneste møte psykiatriske utfordringer hos pasienter som har gjennomgått transplantasjon, med bakgrunn i gjennomgang av kunnskapsstatus med hensyn til fire spesifikke spørsmål: 1. Hvilke psykiske lidelser kan utvikles etter solid organtransplantasjon av hjerte, lunge og lever? 2. Hvilken forekomst har psykiske lidelser? 3. Når i forløpet etter transplantasjon utvikles psykiske lidelser? 4. Har utvikling av psykiske lidelser betydning for prognosen etter transplantasjon? Materiale og metode: Aktuell litteratur, rapporter og annen informasjon ble identifisert gjennom et ikke-systematisk litteratursøk i Pubmed og via Internett. Resultater: Depresjon (major depressive disorder), ulike angst lidelser, spesielt PTSD, og tilpasningsforstyrrelser kan utvikles etter transplantasjon. Opp til 63 % av transplanterte kan ha psykisk lidelse. Det er særlig de første årene etter transplantasjon at psykisk komorbiditet utvikles. Spesielt depresjon har betydning for økt mortalitet etter transplantasjon. Diskusjon/konklusjon: Pasienter som er transplantert kan utvikle psykiatrisk komorbiditet på tross av grundig psykiatrisk undersøkelse før transplantasjon, og spesielt depresjonslidelse er assosiert med økt mortalitet. Det foreslås at pasienter bør undersøkes jevnlig for depresjon de første årene etter transplantasjon og at depresjon bør behandles adekvat. Det finnes ulike modeller for hvordan spesialisthelsetjenesten kan møte denne utfordringen, for eksempel gjennom en såkalt «collaborate care modell».