Abstract
I et stadig mer internasjonalt Norge fører økende mengder arbeidsmigranter til at mange arbeidsplasser blir flerspråklige. Fordi flerspråklig kommunikasjon er noe som berører utallige arbeidsplasser og deres ansatte, er det et interessant og viktig forskningstema. Avhandlingen min undersøker naturlig forekommende samtaler mellom mennesker med ulik språkbakgrunn på to arbeidsplasser i Norge. Materialet består av lyd og videoopptak. For å kunne si noe om hvordan forståelse etableres mellom deltakerne i samtalene, belyses og undersøkes ulike samtaleutdrag gjennom teorier knyttet til samtaleanalyse, flerspråklig kommunikasjon og språkhandlingsteori. Prosjektet er preget av å prøve teori mot empiri, og består av undersøkelser rettet mot etablering, sikring og gjenoppretting av forståelse i samtaler. Forståelse etableres i samtaler når den fremvises og aksepteres. Den kan vises gjennom implisitte eller eksplisitte signaler. Eksplisitte signaler på forståelse brukes oftest til å signalisere forståelse og koordinering på lavere nivåer på handlingsstigen; språklige tegn og oppfattelse av kommunikativ adferd. Det er preferert å innlede reparasjonsinitiativ på lavere nivåer i handlingsstigen. Disse innledningene er mindre truende for samtalepartnerens ansikt, og de gir samtalepartneren mulighet til å lete etter potensielle problemer på høyere nivåer i handlingsstigen enn det som er initiert. Deltakerne tar seg tid til å etablere, sikre og gjenopprette forståelse. De er orientert mot intersubjektivitet og denne orienteringen gjør at de kommunikative prosjektene stort sett lykkes. Når kommunikasjonen går problemfritt er deltakerne orientert mot progresjon, men når noe må repareres prioriterer deltakerne intersubjektivitet til forståelse er etablert. Dette betyr ikke at deltakerne ikke er orientert mot progresjon og mottakerdesign i reparasjonene og i fremvisningen av forståelse. De velger oftest reparasjonsmetoder som er minst mulig kostnadskrevende og ansiktstruende. Flere preferanser kan eksistere på samme tid, noen ganger med ulik styrkegrad. Orienteringen mot både progresjon og intersubjektivitet viser seg spesielt i deltakernes orientering mot potensielle problemer i samtalen. Forståelsesstrategier handler ikke bare om hvordan forståelse etableres, men om hvordan den fremvises og feiloppfatninger dermed oppdages. Strategiene foregriper mulige problemer med forståelsen, og kan dermed forebygge misforståelser og reparasjoner forbundet med det.Hvis en preferanse dominerer på bekostning av en annen vil ikke det si at den andre blir suspendert. Den settes på vent frem til den dominerende preferansen har utspilt seg. Noe som betyr at deltakere i samtaler ikke nødvendigvis må velge mellom å ha en samtale med fremdrift, en hvor de tar hensyn til hverandre, og en hvor de forstår hverandre, preferansene tilpasses hverandre i de ulike situasjonene.