• English
    • Norsk
  • English 
    • English
    • Norsk
  • Administration
View Item 
  •   Home
  • Det humanistiske fakultet
  • Institutt for lingvistiske og nordiske studier
  • Lingvistikk
  • View Item
  •   Home
  • Det humanistiske fakultet
  • Institutt for lingvistiske og nordiske studier
  • Lingvistikk
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Doble partisipper i norsk. Verbal trekkongruens og restrukturering

Aagaard, Teodor Ekblad
Master thesis
View/Open
Aagaard-MA.pdf (1.643Mb)
Year
2016
Permanent link
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-54969

Metadata
Show metadata
Appears in the following Collection
  • Lingvistikk [97]
Abstract
I norsk, svensk, færøysk, og i noen grad dansk, kan perfektum partisipp av enkelte verb ta verbkomplementer med perfektum partisipp-form (f. eks. Jeg har prøvd å dratt). Jeg omtaler dette fenomenet som partisippkongruens. Partisippkongruens er fakultativt, og medfører ingen semantisk effekt. Dette skiller fenomenet fra den obligatoriske formlikheten mellom verb i kanoniske pseudokoordineringer. Kongruens mellom verb generelt (verbal trekkongruens) er blitt analysert som en effekt av restrukturering. Restrukturering er det fenomenet at to verb oppfører seg som ett predikat med hensyn til syntaktiske operasjoner som virker innafor et lokalt setningsdomene. Restrukturering er leksikalsk betinga – det forekommer med ei begrensa gruppe verb. I denne oppgava presenterer jeg norske korpusdata som viser at distribusjonen av partisippkongruens med ulike førsteverb støtter restruktureringsanalysen av partisippkongruens. Vi får ytterligere støtte for analysen fra andre setningstyper som innebærer restrukturering i norsk. Jeg presenterer en analyse av partisippkongruens innafor leksikalsk-funksjonell grammatikk (LFG). Det er flere steder blitt observert at partisippkongruens er spesielt utbredt i setninger der de involverte verba ikke er del av en perfektumkonstruksjon, men uttrykker kontrafaktivitet (f. eks. Du skulle prøvd å dratt). I den norske litteraturen er partisippkongruens blitt behandla som noe anna enn partisippkongruens i perfektumkonstruksjoner. Jeg presenterer korpusdata som viser at sjøl om partisippkongruens generelt er mer utbredt i kontrafaktiske kontekster, ser de to typene kongruens ut til å være gjenstand for ganske like leksikalske betingelser. Med verb som tar verbkomplementer som forstås som framtidige relativt til matrisetida, som vurdere, finner vi partisippkongruens nesten utelukkende i kontrafaktiske kontekster. Jeg foreslår at dette skyldes at komplementet til slike verb er spesifisert for tempus, og at dette blokkerer restrukturering når matriseverbet sjøl er spesifisert for tempus. Dette er tilfelle i perfektumkonstruksjoner, men ikke i kontrafaktiske konstruksjoner.
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy
 

 

For students / employeesSubmit master thesisAccess to restricted material

Browse

All of DUOCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitles

For library staff

Login
RSS Feeds
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy