Hide metadata

dc.contributor.authorAskjer, Henrik
dc.date.accessioned2016-08-19T22:28:03Z
dc.date.available2016-08-19T22:28:03Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.citationAskjer, Henrik. Embetsmenn og sekularisering: Stiftsdireksjonenes håndtering av «lesebokstriden» i Christiania og Trondhjems stift, 1864-1872. Master thesis, University of Oslo, 2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/51330
dc.description.abstractEt av formålene med skoleloven av 1860 var å innføre mer verdslig innhold i de norske allmueskolene på landet, der trosopplæring i praksis hadde dominert timeplanen. Dette målet skulle nås med P. A. Jensens “Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet”, som skulle være både lesebok og lærebok i flere fag. Boken ble møtt med protester over hele landet da den kom ut i 1863. Mange mente at eventyr og annen skjønnlitteratur ikke hørte hjemme i en menighetsskole som skulle forberede barna til konfirmasjonen. Skoleloven førte også til en delvis verdsliggjøring av det regionale skolebyråkratiet: i skolesaker skulle stiftsdireksjonene tiltres av en skoledirektør, og biskopene måtte nå dele ansvaret for skolevesenet på landet. På grunnlag av stiftsdireksjonenes skolearkiver ser jeg i denne oppgaven stiftsdireksjonenes håndtering av opposisjonen mot Jensens lesebok i et forvaltnings- og et sekulariseringsperspektiv. Forvaltningsperspektivet innebærer at jeg undersøker hvordan stiftsdireksjonene håndterte dette administrative problemet overfor lærere, lokalpolitikere, departementet og lekmannsbevegelsen. Med utgangspunkt i Berge Furres “tresidige hamskiftetypologi” og historikeren C. J. Sommervilles definisjon for sekularisering av mentaliteter, viser jeg også hvordan forskjeller mellom biskopene og skoledirektørene i Christiania og Trondhjems stift kunne få betydning for om stiftsdireksjonen fremsto som en sekulær eller en religiøs institusjon. Skoledirektør J. H. Berg i Trondheim hadde tidligere vært prest, og biskop A. Grimelund regnes som en sentral figur i den pietistiske vekkelsen rundt professor Gisle Johnson. I et brev til Kirke- og undervisningsdepartementet gjorde Berg og Grimelund rede for hvilke stykker de mente burde fjernes i et nytt opplag av leseboken, og de sa seg enige i noen av allmuens innvendinger mot den. Skoledirektør F. A. Haslund i Christiania stift, som opererte mer uavhengig av Christianiabiskopen J. L. Arup, medvirket også til at leseboken ble revidert, men tilsynelatende uten å involvere seg aktivt i diskusjonen rundt bokens innhold.nob
dc.description.abstractThe Norwegian School Law of 1860 introduced a number of secular subjects to the rural common schools, where teaching previously had been centred around religious education. P. A. Jensen’s publicly funded textbook “Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet” was meant to cover these subjects. Jensen’s textbook was also a basal reader, containing fairy tales, poems and other fiction, something that evoked scepticism or outright protest among a largely pietistic rural population. The school law of 1860 also led to a partial secularisation of the regional school administration. The «Stiftsdirection», an administrative body consisting of the bishop and the governor in each diocese, now had to be accompanied by a school official when taking care of school matters. The bishop and the school official thus had to share the responsibility of overseeing the rural school system. Jensen’s textbook encountered fierce opposition when it was introduced after 1863, and the aim of the current study is to see how the regional authorities in Trondheim and Oslo proceeded when people resisted this reform of the curriculum. From an administrative perspective I look into how the stiftsdirections acted towards teachers, local school boards, the Ministry of Church and Education as well as religious revival movements when dealing with this Norwegian kulturkampf. Using C. J. Sommerville’s concept of secularisation of mentalities, I argue that individual differences between the bishops and the school officials resulted in slightly different approaches – one less secular than the other. The school official in Trondheim, a former ordained minister, cooperated closely with the bishop, and together they suggested to the Ministry of Church and Education that certain texts should be removed in a new edition of Jensen’s textbook. Although the school official in Oslo also took steps to get the book revised, he depended less on the senior clergy, and never seemed to actively discuss the contents of the textbook.eng
dc.language.isonob
dc.subjectkulturkamp
dc.subjectfundamentalisme
dc.subjectskoledirektør
dc.subjectLæsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet
dc.subjectstiftsdireksjon
dc.subjectreligion og politikk
dc.subjectP. A. Jensen
dc.subjectmetodologisk sekularisme
dc.subjectlesebok
dc.subjectreligion
dc.subjectembetsmannsstaten
dc.subjectgrundtvig
dc.subjectpietisme
dc.subjectgrundtvigianisme
dc.subjectreaksjonære
dc.titleEmbetsmenn og sekularisering: Stiftsdireksjonenes håndtering av «lesebokstriden» i Christiania og Trondhjems stift, 1864-1872nob
dc.title.alternativeSecularisation and Higher Civil Servants: How Regional Authorities in Oslo and Trondheim Dealt with the Textbook Controversy in the Wake of the Norwegian School Law of 1860.eng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2016-08-19T22:28:03Z
dc.creator.authorAskjer, Henrik
dc.identifier.urnURN:NBN:no-54780
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/51330/11/Embetsmenn-og-sekularisering.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata