Abstract
Oppgaven undersøker Hamar Arbeiderblads dekning av landssvikoppgjøret. Det gjøres i lys av en hypotese om at redaksjonen i arbeideravisa var preget av hevnlyst og hat overfor landssviktiltalte og -dømte hedmarkinger, og at HA var en del av den såkalte isfronten. Innledningsvis gir oppgaven et overblikk over Hamar Arbeiderblads historie før og under krigen, landssvikoppgjøret i Hedmark og den nasjonale debatten om landssvikoppgjøret. Videre gir oppgaven en bred oversikt over Hamar Arbeiderblads helhetlige dekning av landssvikoppgjøret. Her blir både lederartikler, ulike faste spalter, leserinnlegg og redaksjonelle artikler studert kronologisk fra 14. mai 1945 til 31. desember 1948. I oppgavens neste og mest omfattende kapittel blir 30 lokale landssviksaker fra Hamar byrett og Nord- og Sør-Hedmark herredsrett satt under lupen. Disse sammenliknes med domspapirene fra de aktuelle sakene, og ting som tyder på at HAs journalister og redaktører var preget av hevnlyst og hat, blir sett spesielt etter. Det siste kapittelet før oppgavens konklusjon omhandler det politiske aspektet. For å finne ut om HAs tilknytning til Arbeiderpartiet preget avisas holdninger til de landssviktiltalte og rettsoppgjøret, vil HAs dekning av landssviksakene bli sammenliknet med Høyre-avisa Hamar Stiftstidendes dekning.