Abstract
Denne oppgaven handler om avisen Folk og Land (1952-2003), miljøet rundt den og deres forhold til nynazismen i Norge i perioden mellom 1975 og 1986. Folk og Land arbeidet gjennom hele sin levetid for historisk rehabilitering av de landssvikdømte og for legitimering av Nasjonal Samlings fascistiske prosjekt. Gjennom en kvalitativ analyse av kildematerialet stiller oppgaven spørsmål ved hvordan de tidligere NS-medlemmene i miljøet håndterte fremveksten av den første nynazistbevegelsen av betydning her til lands, en bevegelse som sprang ut av Folk og Land og som konsoliderte seg i organisasjonen Norsk Front (1975). Som en følge av ulike tilnærminger til både nynazistenes og sitt eget politiske prosjekt, oppsto det store interne spenninger i miljøet. Oppgavens problemstillinger søker å identifisere disse spenningene, belyse forholdet mellom ny- og gammelnazistene, samt nyansere fremstillingen av miljøet rundt avisen som en homogen gruppe. Videre utforskes Folk og Lands rolle som meningsbærer for de politiske ideene som eksisterte i miljøet, og avisens ideologiske utrykk settes opp mot den moderne etterkrigsfascismen. I det som kan karakteriseres som en brytningstid, klarte ikke miljøet som undersøkes å opptre enhetlig, og det fremsto som fanget mellom sin egen ideologiske overbevisning og samfunnets knusende dom over alt de sto for.