Abstract
I forbindelse med anleggelse av gang-/sykkelvei langs Rv 178/Krokfossvegen fra Hovin skole og vestover til avkjøringa ved Åstad gård, registrerte Akershus fylkeskommune det berørte området i november 2008. Det ble funnet et fossilt dyrkningslag. Kulturhistorisk museum foretok en undersøkelse av dyrkningslaget 2.-4. november 2009. Sjakta fra registreringen blei åpnet på nytt og ulike deler av profilet blei dokumentert (kalt profil 1-4), og prøver samla inn fra de ulike stedene i den undersøkte sjakta. Det fossile dyrkningslaget var stedvis opptil 25 cm tykt, og svakt kullholdig. Under laget blei det observert mulige ardspor, men det blei ikke prioritert å avdekke og dokumentere disse nærmere.
Dyrkningslagene som ble funnet på Hovin østre har en typisk beliggenhet i utkanten av dagens åker, slik fossile dyrkningsspor gjerne finnes. Både pollenanalysen og makrofossilanalysen bekrefter i stor grad at lagene er dannet ved dyrkning av jorden. Analysene kunne ikke gi svar på hva som har blitt dyrket, men en mulig tolkning er spelt, siden det ble funnet et forkullet speltkorn i den ene makrofossilprøven. Dateringene viser at kullet er rester etter aktiviteter i flere perioder av forhistorien. Dateringene viser ikke nødvendigvis en datering av dyrkningsaktiviteten, dyrkningen kan være både eldre og yngre enn dateringene, og kullet har sannsynligvis havnet i laget sekundært. Vi må forstå dateringene som enindikasjon på menneskelig aktivitet i nærområdet i disse periodene, dvs. i yngre bronsealder, førromersk jernalder og merovingertid. Helge I. Høeg viser til mangelen på pollen av gran som en indikasjon på at dyrkningen er eldre enn graninnvandringen, dvs yngre romertid. Det kan støtte en tolkning av at kullet fra KP-3 har havnet i laget senere som følge av at det har blitt påført som for eksempel gjødsel. Sannsynligvis er dyrkningslagene på Hovin østre rester av aktivitet i yngre bronsealder og eldre jernalder, men man kan ikke utelukke en lengre dyrkningsperiode.
Prosjektleder: Hege Damlien