Hide metadata

dc.date.accessioned2016-08-16T12:52:37Z
dc.date.available2016-08-16T12:52:37Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/51249
dc.description.abstract06.-24.07.2009 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser i forbindelse med realiseringen av reguleringsplan for Lisætra 2. Et jernfremstillingsanlegg med kullgrop (id 87871) og fem enkeltliggende kullgroper (id 4487, id 14321, id 33990, id 53755 og id 87724) ble undersøkt. Ved jernvinneanlegget ble det avdekket tre ovner, seks slagghauger, et omfattende malmlag og en kullgrop med sidegrop. Hovedvekten av undersøkelsen ble lagt til dette området. De andre kullgropene ble snittet med maskin, overflateprofil og bunnform ble registrert underveis. Jernvinneanlegget var langt mer komplekst enn hva man først hadde trodd, og det ble dokumentert to forskjellige jernfremstillingsteknologier på stedet. Kullgropen viste seg i tillegg å være sekundær, og anleggelsen av denne har forstyrret deler av det opprinnelige jernvinneanlegget. Mens den ene ovnstypen så ut til å ha enkelte fellestrekk med jernvinna i eldre jernalder, ble det også påvist både slagg og ovnstype med klare paralleller til yngre jernalder og middelalder. Det ser i tillegg ut til at begge teknologiene har vært i bruk på anlegget i merovingertid, og med såpass ensartede radiologiske dateringer at de nærmest kan karakteriseres som samtidige. Anlegget kan slik sett representere en overgangsfase mellom de ulike teknologiene i eldre og yngre jernalder. Det ble i tillegg påvist kontinuerlig jernfremstilling inn i tidlig middelalder, og med noen indikasjoner på blestring i høymiddelalder. Konteksten for sistnevnte resultat er imidlertid noe usikker, grunnet den sekundære kullgropa som er anlagt på den sentrale arbeidsflaten på anlegget. Kullproduksjonen ser ut til å ha foregått i tidlig- og høymiddelalder, og hadde i hovedsak sirkulær bunnform. De føyer seg dermed inn i det generelle mønsteret fra tidligere undersøkelser i Gudbrandsdalen, og i særlig grad mot det som er kjent fra Dokkfløy lenger vest. Noe variasjon kunne imidlertid dokumenteres i kullgropenes utforming, ettersom en kullgrop kunne defineres som rektangulær. Prosjektleder: Jan Henning Larsenen_US
dc.publisherKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen
dc.relation.ispartofRapport Arkeologisk utgravning
dc.titleJernvinneanlegg og kullgroper, Li Søndre 27/17, Øyer kommune, Opplanden_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.creator.authorBerge, Sara Langvik
dc.identifier.urnURN:NBN:no-54685
dc.type.documentForskningsrapporten_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/51249/1/RPT_Opp_%C3%98yer_Lis%C3%A6tra_010611.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata