Abstract
Teknologi i ulike former har de siste årene blitt en del av norske barnehagers praksiser. Denne avhandlingens interesseområde er knyttet til hvilke muligheter for handling som ligger i barnehagepraksiser der teknologi opptrer, når teknologi blir sett som aktør på lik linje med mennesker. Prosjektets overordnede problemstilling er: Hvordan (re)konstrueres barnehagepraksiser i møter med teknologi? Selve problemstillingen er rettet mot barnehagens praksiser, men (re)konstruksjoner og multiple lesninger kommer til syne som et tilbakevendende tema både knyttet til barnehagens praksis, teoretisk posisjonering og posisjoneringen av forskersubjektet.
Studien er etnografisk inspirert, styrt av ideen om at nye begreper og forståelser springer ut fra de utfordringene som til enhver tid ligger i et felt. Til tross for at det gjennom etnografisk inspirert feltarbeid hentes inn empirisk materiale fra barnehagepraksiser, så kan ikke avhandlingen sies å være empiridrevet. I stedet nærmer den seg feltet gjennom en abduktiv tilnærming. Aktør-nettverk-tenkning (ANT) brukes som teoretisk tilnærming til feltet. Den teoretiske inngangen legger til grunn en flat ontologi, hvor innholdet i praksisen vokser frem gjennom møter mellom teorier, praksiser, mennesker og ikke-mennesker. Med ANT som inspirasjon leses digital praksis gjennom ulike optikker. Linsene materialet leses gjennom har betydning for kunnskapen som konstrueres. Avhandlingen tilstreber gjennom sin sosio-materielle tilnærming til feltet en analytisk sensibilitet, ved å lete etter krefter som aktiverer handling i praksis.
Avhandlingens bidrag til forskningsfeltet er tredelt. For det første tar teksten for seg teoretiske reiser og peker på hvordan møter med praksiser, tekster og overordnede ideer skaper bevegelser i forskerens blikk. For det andre undersøkes disse ulike blikkene ved å se dem som optiske linser. Fra å se hva tidligere forskning i feltet er kommet frem til, og hvilken ramme funn og svar er utviklet i, søker kappeteksten å vise at optikken og de optiske instrumentene har betydning for hva som trer frem av innsikter om gitte fenomener. Enkelte av disse elementene utdypes i avhandlingens tre artikler, som svarer på følgende forskningsspørsmål:
1. Hvilke kontekstuelle representasjoner har betydning for utvikling av digital praksis i barnehagen?
2. Hvordan kan digital praksis skrives frem som et dynamisk begrep som uttrykker en event i bevegelse heller enn et statisk innhold / essensen av noe?
3. Hvilke agentskap aktiveres i barnehage-nettverket når nettbrett tas i bruk i dokumentasjonsarbeidet?
Avhandlingens tredje bidraget knyttes til samtidighet i flate ontologier og viser hvordan ANT muliggjør koblinger mellom ulike optiske instrumenter. Diffraksjon, refleksjon og refraksjon behandles i mange sammenhenger som linser forskeren må velge mellom eller foretrekke. Begrepene kan imidlertid forstås som ulike optikker eller verktøy for å undersøke et fenomen. Ideen om samtidighet gjør at de ulike optikkene alle kan settes i spill for å oppnå mangetydighet i materialet.
Avhandlingen fokuserer i større grad på innsikter enn på funn. Det medfører at diskusjonene som løftes, er i stadig bevegelse og fungerer som begynnelser. Handlingskreftene som aktiveres når kunnskap materialiseres i barnehagepraksis, er sammenvevinger av kroppslige, språklige, teknologiske og uendelig mange andre elementer. Språk og handling opptrer med en samtidighet i refleksjonsprosesser som leder til at nye krefter aktiveres i praksis. Det ene kan ikke overordnes det andre i refleksjon.