Abstract
Formålet med oppgaven har vært å beskrive og få kunnskaper om fengselsaspiranters opplevelser i møter med fanger som selvskader og gjør selvmordsforsøk i fengsel med høy sikkerhet i Norge. Målet er å få kunnskaper om hvordan selvskading og selvmordsforsøk i fengsel med høy sikkerhet, kan påvirke ansatte som er under opplæring. En kvalitativ metodisk tilnærming er blitt brukt i dette prosjektet. Grunnlaget for denne oppgaven er dybdeintervjuer med ni fengselsaspiranter fra elleve mulige opplæringsfengsler i praksisåret 2014/15. En forundersøkelse ble gjennomført i forkant av intervjuene, og den gir et innblikk i aspirantenes opplevelser av tematikken. Intervjuene ble analysert ut fra inspirasjon fra et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. De fleste av fengselsaspirantene virket fornøyde med den støtten som de fikk under hendelsen, men ikke alle var fornøyde med den oppfølgingen som de fikk i etterkant. Den ble beskrevet som kvalitativt varierende, kortvarig og lite strukturert, og for noen mangelfull. Det er store registeringsutfordringer i Kriminalomsorgen. Utfordringene handler om informasjon og tilgjengelig verktøy til registering, men handler like mye om holdninger, registreringspraksis og arbeids- og innrapporteringskultur i fengsel. Noen av hendelsene ble verken rapportert eller registrert etterpå. Omfanget av mindre alvorlig selvskadehendelser er også usikkert fordi rutinene for registering varierer mellom opplæringsfengslene. Det er behov for en større gjennomgang av utfordringene med registering og mørketall. Allerede i første semester bør fengselsaspirantene få en grunnleggende opplæring i suicidologi, kriser og forebyggende tiltak før de går ut i praksissemestrene, samt en helhetlig undervisningsopplegg som også berører selvmordsproblematikk i fengsel. Det bør bestrebes en etter- og videreutdanning for mellomledere og veiledere som følger opp ansatte etter uønskede hendelser i Kriminalomsorgen.