Abstract
Sammendrag Bakgrunn. Formålet med studien var å forklare ulikheter i grad av vektnedgang ved behandlingslutt etter 6 - 8 måneders konservativ fedmebehandling med periodevis innleggelse. For å oppnå et vellykket vekttap på 5 - 10 % av kroppsvekt, må deltakerne endre på diett- og treningsvaner, noe som krever selvregulering. Vi har derfor undersøkt om ulike selvregulerende faktorer ved behandlingsstart kan ha en betydning for vektnedgang ved behandlingsslutt. Sammenhengen mellom sosiodemografiske og antropometriske variabler og grad av vektnedgang ble også studert. Metode. Studien er basert på allerede innsamlet data fra studien Behandling av sykelig overvekt – En oppfølgingsstudie av ulike behandlingstiltak . Utvalget bestod av 175 deltakere ved Tonsåsen rehabiliteringssenter som besvart spørreskjema og fullførte alle behandlingsukene. Deltakerne ble rekruttert mellom 2011 og 2014. Ulike selvregulerende faktorer som motivasjon, vektmål, planer for atferdsendring og selvmonitorering ble målt. I tillegg ble faktorer som kan virke forstyrrende eller beskyttende på selvregulering målt, som depresjon, angst, frekvens av stressende livshendelser, familiesamhold og sosiale ressurser. Avhengig mål var prosentvis vektnedgang ved behandlingsslutt. Resultat. Deltakerne gikk i gjennomsnitt ned 11 % av opprinnelig vekt. Videre oppnådde 86.9 % et vekttap på ≥ 5 % og 53.7 % oppnådde et vekttap på ≥ 10 %. Deltakerne som gikk ned under 5 % skilte seg fra deltakerne som gikk ned mer enn 5 %. De skåret høyere på depresjon, angst og frekvens av stressende livshendelser, samt skåret lavere på familiesamhold, sosiale ressurser og motivasjon. Kun høyere drømmevekttap og motivasjon var uavhengige prediktorer for prosentvis vektnedgang. Det var ingen sosiodemografiske forskjeller i prosentvis vektnedgang. Konklusjon. Resultatene i denne studien tyder på at motivasjon og mål for vektnedgang, samt faktorer som kan virke negativt og positivt inn på selvregulering av atferd, er viktige for behandlingsresultatet. Funnene gir støtte til tanken om behovet for en mer individualisert fedmebehandling der deltakernes psykiske helse og sosiale forhold i større grad blir tatt hensyn til.