Abstract
Opp til 30 % av hjerneslag er forårsaket av blodpropp fra åreforkalkning (plakk) i halspulsåren. Denne typen hjerneinfarkt kan forhindres ved kirurgisk fjerning av plakket. Utvelgelse av pasienter til denne typen kirurgi baseres i klinisk praksis i dag på hvor stor del av halspulsåren plakket stenger for (stenosegrad). Nyere forskning viser imidlertid at stenosegrad alene ikke er beste indikator på risiko for hjerneslag, men at graden av betennelse i plakk er sentral for utviklingen av åreforkalkning og for risiko for hjerneslag. I tillegg har helt fersk internasjonal forskning har vist at tarmbakterier kan gi høyere slagrisiko ved å produsere stoffer som gir økte fettmengder i plakk. Karnitin fra rødt kjøtt, kosttilskudd eller annen mat kan omdannes til γ-butyrobetain (γBB) av bakterier i tarmfloraen.
I denne avhandlingen Carotid atherosclerosis: imaging and indicators of plaque instability undersøkte vi om ulike billeddiagnostiske metoder; PET ( Possitron Emission Tomography) og MRI (Magnetic Resonance Imaging) kan brukes for å vurdere sammensetningen av åreforkalkning (mengde fett og betennelse) og slik estimere risiko for hjerneslag. I tillegg ble nivåene av karnitin, γBB, TML (trimethyllysine) og TMAO (trimelthylamine-N-oxide) i blodet til pasientene undersøkt.
Vi fant at PET og MRI begge viste høyre andel betennelse og fett hos pasienter som hadde hatt hjerneinfarkt sammenlignet med pasienter som var symptomfri. Data fra blodanalysene viste at nivåene av γBB var høyere hos pasienter med åreforkalkning i halspulsåren enn hos friske, og forbundet med tidlig død som følge av hjerte- og karsykdom. Nye studier som undersøker γBB som risikomarkør for hjerte- og karsykdom, samt evaluering av karnitin i kosttilskudd er berettiget.