| dc.description.abstract | Var grekernes mynter datidens flagg? Dette og andre historiske spørsmål drøftes i en doktoravhandling fra Universitetet i Oslo, hvor myntvesen og samfunnsliv på den greske øya Kos står i sentrum. I studien blir den materielle attestasjon av silkeproduksjon i Europa flyttet 900 år tilbake i tid, øya settes i sammenheng med et av verdens syv underverk og teorier om at myntvesenet er en følge av greske bystaters grunnleggelse og demokratiske institusjoner, blir tilbakevist.
Turistøya Kos opplevde en blomstringstid i de siste 3-4 århundrene f.Kr. Kos er kanskje mest kjent gjennom ”legekunstens far” Hippokrates og den medisinske skolen han grunnla, men er også meget rik på arkeologiske kilder.
Politiske og symbolske forklaringer brukes ofte når bystatsutmyntningens natur og funksjon i antikken skal kartlegges, og myntvesenet blir ofte tolket som et flaggsymbol for de nyetablerte, demokratiske statene. Med utgangspunkt i bystaten Kos har forfatteren undersøkt slike premisser nærmere. Innsamlet dokumentasjon over alle kjente mynter fra denne bystaten danner basis for studien. Myntene er spredt rundt i verden, i private og museale samlinger, og stammer i utgangspunktet fra skattefunn i Lilleasia og utgravninger på Kos. Katalogen utgjør en kontinuerlig, datert gjenstandsrekke fra ca. 400 til 170 f.Kr., som for første gang er gjort tilgjengelig for antikkforskere.
Mynter som arkeologisk kildemateriale åpner for mange innfallsvinkler. Tekniske analyser forteller om metallinnhold, vektstandarder og produksjonsmåter; ikonografiske analyser om motiver, stil og religiøse forestillinger; funnanalyser om mengder, sirkulasjonstid og kontakt med andre stater. Avhandlingen viser også at størrelsen og omfanget av en bystatsutmyntning ikke nødvendigvis avhenger av de ”klassiske” parametre som forklarer utmynting generelt: flåteoppbygging, krig og byggeprogrammer. | |