Abstract
Bakgrunn: Formålet med denne studien har vært å utforske ungdoms opplevelser av egen endring i et mentaliseringsbasert behandlingskollektiv for unge rusavhengige. Forskningsspørsmålene som lå til grunn var: 1. Hvordan beskriver ungdommene sine opplevelser av behandlingsoppholdet og de endringene de har gått igjennom? 2. Hvordan beskriver de mer spesifikt endring i selvopplevelse og forholdet til viktige andre? Metode: Studien er et selvstendig forskningsprosjekt basert på semistrukturerte kvalitative intervjuer av 9 informanter (18-23 år) som har avsluttet, eller var i ferd med å avslutte behandlingen. Datamaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Resultater: Funnene indikerte at et fokus på å øke mentaliseringevner i behandling har ført til bedre sosial fungering i form av blant annet bedrede kommunikasjonsevner, større evne til å nyansere og uttrykke følelser og færre konfliktfylte situasjoner. Det fremkom i tillegg beskrivelser av betydelige indre endringer som økt selvfølelse, en tydeligere forståelse av seg selv og en generell opplevelse av økt livsmestring. Resultatene viser at informantene er preget av tidligere barndomstraumer og relasjonsvansker til sine omsorgspersoner, og at et behandlingsfokus basert på fellesskapet som metode er med å etablere etterlengtet trygghet og tillit. Konklusjon: Studien belyser hvor sentralt relasjonsarbeid og mentaliseringsarbeid er i behandling av ungdom med sammensatte emosjonelle vansker. Den illustrerer også at terapeutisk behandling i fellesskap med andre jevnaldrende som har lignende bakgrunn fremmer sosial kompetanse og mentaliseringsevner. Studien viser spesielt viktigheten av å arbeide med de underliggende psykologiske mekanismene ved forekomsten av rusmisbruk og andre psykiske vansker, og da også spesielt inkludere familien i mentaliseringsfremmende samtaler gjennom behandlingen.