Sammendrag
Det er store risikofaktorer knyttet til atferdsvansker i barndommen og foreldretrening er ofte det foretrukne behandlingsvalget. Etter avsluttet behandling har likevel ett av tre barn fortsatt store atferdsvansker og ulike tilpasninger kan være nødvendig for at flere barn og familier skal få best mulig utbytte av behandlingen. Barn med høye CU-trekk (callous unemotional-traits) viser jevnt over alvorlige atferdsproblemer, og forskning tyder også på at disse trekkene kan være med på å redusere effekten av behandlingen. Foreldrerådgivning er en del av Tidlig Intervensjon for Barn I Risiko (TIBIR) og er en kortvarig intervensjon for familier med barn med atferdsvansker. TIBIR begynner å bli godt implementert i det norske systemet og foreldrerådgivning har vist seg å være en effektiv behandling for atferdsproblemer i førstelinjetjenesten. Foreldrerådgivning er i tillegg en fleksibel intervensjon som skal tilpasses den unike familie og deres behov som kan være en fordel ved behandling av barn med høye CU-trekk. Målet med dette studiet var å undersøke hvordan CU-trekk påvirker behandlingsutfall. I tillegg skal studiet sammenligne effekten av foreldrerådgivning med annen tilgjengelig behandling i førstelinjen for barn med disse trekkene. Denne oppgaven er bygget på data fra et studie ved Atferdssenteret om effektiviteten av foreldrerådgivning i førstelinjetjenesten. 216 barn og deres familier ble rekruttert og randomisert til foreldrerådgivning eller en sammenligningsgruppe som mottok annen tilgjengelig behandling. Barna ble sammenlignet ved inntak og etter behandling for å undersøke behandlingsutbytte med seks mål på eksternaliserende atferd og sosial kompetanse. Det ble benyttet hierarkisk regresjon og et interaksjonsledd ble inkludert for å undersøke den modererende effekten av CU-trekk på de ulike behandlingstilbudene. Resultatene viser at CU-trekk er assosiert med større atferdsproblemer og lavere sosial kompetanse før behandling, rapportert både av foreldre og lærere. Det er i tillegg en unik prediktor på lærerrapportert sosial kompetanse og foreldrerapportert intensitet av problematferd. I motsetning til hva som var forventet var det ingen interaksjonseffekt mellom intervensjonstype og CU-trekk. Resultatene i dette studiet tyder på at barn med høye CU-trekk får effekt av behandlingen som er tilbudt i dag. Barn med lavere nivåer av CU-trekk får derimot mer ut av behandlingen, om det er foreldrerådgivning eller annen tilgjengelig behandling som blir tilbudt. Videre forskning bør derfor bidra til å utvikle behandlingstilbud som i større grad er tilpasset behovene til barn med høye CU-trekk.