Abstract
Bakgrunn og problemstilling: Diagnostikk av urinveisinfeksjon (UVI) kan være utfordrende hos eldre personer, som i større grad har diffuse og mindre organspesifikke symptomer ved akutt sykdom enn yngre, i tillegg til en høyere forekomst av asymptomatisk bakteriuri. Observasjoner ved Kommunal Akutt Døgnenhet (KAD) Aker ga inntrykk av en praksis med hyppig bruk av urinstiks, og at positivt utslag på urinstiks ofte leder til antibiotikabehandling, også i tilfeller hvor pasienten ikke har typiske UVI-symptomer. I vår prosjektoppgave ønsket vi derfor å lage tydeligere retningslinjer for diagnostikk av UVI, for å unngå unødvendig bruk av antibiotika.
Kunnskapsgrunnlag: Ved hjelp av to PICO-søk i McMaster Plus, har vi tatt utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget fra UpToDate, Best Practice samt noen metaanalyser. I tillegg har vi brukt nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjensten og sykehus og en artikkel fra NEJM CLINICAL PRACTICE fra 2016 for å kartlegge evidensgrunnlaget rundt vår problemstilling nærmere. Disse kildene er i tråd med hverandre og sier at UVIdiagnosen bør baseres på kliniske symptomer og dyrkning av urin. Videre anbefaler de at oppstart av antibiotika for mistenkt UVI avventes inntil dyrkningssvar foreligger og at asymptomatisk UVI ikke skal screenes for eller behandles. Vi har vurdert at kunnskapsgrunnlaget er av høy kvalitet ved å bruke sjekklistene til Kunnskapssenteret.
Tiltak og kvalitetsindikatorer: Basert på kunnskapsgrunnlaget har prosjektgruppen utarbeidet en sjekkliste for diagnostikk av UVI hos menn over 65 år uten kateter og en diagnostisk algoritme. Begge disse tiltakene skal sette fokus på riktig diagnostisk fremgangsmåte av UVI hos denne pasientgruppen. For kontroll av tiltakene ble det valgt to indikatorer; antall urinprøver sendt til dyrkning og UVI som diagnose i epikrise med kontroll mot antall brukte sjekklister. Disse tiltakene er lette å måle og korrelerer godt med våre tiltak.
Organisering og ledelse: Prosjektet er planlagt organisert ved å benytte metoden til Langley et al for kvalitetsforbedring med tre fundamentale spørsmål og deretter å følge PUKK-sirkelen med det antall runder slik at en oppnår ønsket effekt av implementert tiltak. Prosjektansvarlig sykepleier vil følge opp prosjektet ved å minne om prosjektet i det daglige, ta imot innspill og arbeide med data for de valgte kvalitetsindikatorene. Prosjektansvarlig sykepleier og ansvarlig overlege samarbeider om fasene kontrollering og korrigering for hver runde. Mulige ledelsesmessige utfordringer er hyppige nyansettelser, varierende regelmessighet for legene og videre eventuelt generell motstand til endring blant medarbeiderne.
Vurdering: Prosjektets tiltak med implementeringen av en sjekkliste og en diagnostisk algoritme for når antibiotikabehandling er indisert ved UVI hos menn over 65 år uten kateter er gjennomførbart. Tiltakene er lite kostnads- og ressurskrevende og kan ha en stor gevinst både på individ- og samfunnsnivå med redusert overdiagnostikk og overbehandling med antibiotika.