Abstract
Denne oppgaven er en arkitekturhistorisk studie av tre utvalgte eneboliger av arkitektene Andreas H. Bjercke(1883-1967) og Georg Eliassen(1880-1964) i perioden 1916 til 1921. Denne perioden i norsk arkitektur blir gjerne sett på som et overgangsfenomen og åpner opp for spørsmål omkring nasjonalitet og internasjonale strømninger, modernisering og tradisjon. Oppgavens metode er basert på en relativt tradisjonell historisk- biografisk metode og skriver seg inn i den historiske faglitteraturen om fremveksten av den moderne boligen i Norge som både er preget av en flerfaglighet og mer spesifikke kunsthistoriske tilnærminger. Oppgavens mer direkte kunst- og arkitekturhistoriske metoder og teoretiske perspektiver er både en analyse av byggenes arkitektoniske stil, deres funksjon som bolig og eneboligen sett i en kulturhistorisk sammenheng. Problemstillingen som ligger til grunn for hele oppgaven er: Hvordan kommer det moderne og det tradisjonsbærende, i form av noe nasjonalt eller nyklassisistisk, til uttrykk i de tre eneboligenes stil, funksjonelle utforming og stemningsskapende elementer?