Abstract
Denne avhandlingen behandler graver med skjold fra vikingtid ved Kaupang og Birka. Skjoldet settes gjerne i sammenheng med krigeren og kampsituasjoner, men det finnes flere graver hvor det er lagt ned et skjold uten at det finnes angrepsvåpen, som sverd. Flere sagaer nevner også skjoldet i andre sammenhenger, og linker det ikke utelukkende til krig. Gjennom en komparativ analyse av gravmaterialet ved de to lokalitetene forsøkes det å kartlegge et mønster over hva som kjennetegner skjoldgraver med og uten våpen. Resultatene av denne analysen benyttes til å diskutere hvilke sosiale grupper i vikingtidens Kaupang og Birka som ble gravlagt med skjold, og hva skjoldet kan ha symbolisert i disse gravene. Som en videreføring av denne diskusjonen undersøkes det om skjoldenes spesifikke plassering har hatt en symbolsk betydning i graven. Avhandlingens mål er å undersøke om det utelukkende var krigere som ble begravet med skjold, eller om mennesker som tilhørte andre sosiale grupper også kunne få skjold i graven, og hva skjoldet i disse tilfellene betydde eller symboliserte.