Geomorfologisk og geologisk karakterisering av flomskred og jordskred i Valdres - Et studium langs E16 Fra Hønefoss til Tyinkrysset gjennom Valdres, langs Randsfjorden og fylkesveiene i Etnedalen

Abstract

Denne oppgaven tar for seg flom- og jordskredhendelser i Valdres, langs Randsfjorden og fylkesveiene i Etnedalen, på Østlandet. Begrepene jordskred og flomskred skaper uklarheter ved utførelse av fare- og risikoanalyser i Norge, da disse begrepene sier lite om bevegelsestypene til skredene, utstrekning og skadeomfang. God forståelse og beskrivelse av skred og dets prosesser er viktig for utførelse av slike analyser og for deretter å bestemme riktige sikringstiltak. Det blir presentert forslag til nye norske skredbegreper basert på de engelske skredtypene slide og flow. Begrepene plant jordskred, jordskred, steinrikt flomskred og viskøst flomskred benyttes som norske begreper på henholdsvis debris slide, debris avalanche, debris flow og debris flood fra Hungr et al. (2013). Ved å benytte seg av ett klassifikasjonssystem kan det dannes et riktigere bilde av hvilke skredtyper som opptrer i ulike terreng. Den tilgjengelige skreddatabasen (www.skrednett.no) for studieområdet blir gjennomgått og oppdatert. Denne inneholdt 112 skredhendelser av typen snøskred, steinsprang/fjellskred og løsmasseskred fra år 1700 og fram til i dag. Ved befaring under feltarbeid og fjernanalyse ble 109 av disse bekreftet. Av de 3 registreringene som ble slettet, er 2 av disse dobbeltregistreringer og 1 er kun en observasjon av snøskredfare. 30 skredhendelser har skiftet kategori for skredtype. Tre yngre og tre eldre løsmasseskredhendelser er blitt undersøkt ved hjelp av ulike metoder, både gjennom feltarbeid og fjernanalyse. Her er det blitt utført geomorfologisk og geologisk karakterisering av skredhendelsene for å bedre kunne definere skredtypene. For de yngre skredene er statiske betingelser og utløsende faktorer identifisert. Ulike metoder og verktøy er benyttet for indentifisering av skredregistreringene i studieområdet og disse blir evaluert. Metodene inkluderer blant annet analyse av topografiske kart og flyfoto gjennom ArcGIS, visualisering av lidar-data og feltarbeid.

This thesis adresses events of debris slides, debris avalanches, debris flows and debris floods in the municipality of Valdres, along the Randsfjorden and the main roads in Etnedalen, southeastern Norway. The Norwegian terms jordskred and flomskred (corresponding to the three English terms debris flood, debris flow, debris slides and debris avalanche) are a source of confusion when performing risk- and hazard analysis in Norway, as these terms do not include definitions of type of movement, extent of run-out and extent of damage on infrastructure. A proposal to a new classification scheme ispresented, based on the English terms slide and flow. The Norwegian terms plant jordskred, jordskred, steinrikt flomskred and viskøst flomskred are used as terms corresponding to the English terms from Hungr et al. (2013); debris slide, debris avalanche, debris flow and debris flood, respectively. By using only one classification scheme, a more correct view on common types of slides and/or flows occurring different types of terrain is obtained. A database, covering registered events of slope movements within the study area, is quality-checked and updated. The database includes 112 events of slope movement, including snow avalanches, rock falls, debris slides, debris avalanches, debris flows and debris floods, which have occurred in the period ranging from 1700 A.D. until present. Through reconnaissance (fieldwork and remote sensing), a 109 out of 112 events are confirmed. 30 of the events have been reclassified in terms of slope movement type. Three younger events and three older events of slope movement, classified as debris slide, debris avalanche, debris flow and/or debris flood are studied in detail through fieldwork and remote sensing. A geomorphological and geological characterization is made of these events in order to better define their type of slope movement. Static conditions and possible triggers are identified for the three younger events. Several methods are used in this study, including the analysis of topographic maps and aerial photos using the software ArcGIS, the visualization of lidar data and fieldwork. The benefits of using the different methods are evaluated.