Skolekultur i endring - Om lærernes deltakelse i utviklingen av den videregående skolen 1976-2010

Abstract

I denne oppgaven har jeg forsøkt å beskrive lærernes endrede mulighet til deltakelse og medbestemmelse i utviklingen av den videregående skolen i løpet av de siste 30 årene. Oppgaven har tre deler som kronologisk behandler mulighet for deltakelse og innflytelse på tre områder: kontakt med sentral myndighet, faglig-pedagogisk engasjement i fagforeningen og lokal medbestemmelse. Del 1 beskriver hvordan strukturendringene i VGS på starten av 1990-tallet påvirket lærernes og fagmiljøenes kontakt med sentral myndighet. Nedleggelsen av rådssystemet førte både til sentralisering av makt i departementet og desentralisering av ansvar og oppgaver til fylkeskommunen. Kunnskapsløftet på 2000-tallet videreførte organisasjonstanken fra 1990-tallet med økt vekt på målstyring og ledelse som sentrale ideer i skoleutviklingen. I reformprosessen har det i liten grad vært diskutert hvordan den gjensidige kontakten mellom lærere og skoleledelse eller skoleeier skulle opprettholdes. Del 2 handler om hvordan det faglig-pedagogiske engasjementet i organisasjonene har endret seg i løpet av de siste 40 årene. Lærerorganisasjonene (Norsk Lektorlag/Norsk Undervisningsforbund/Lærerforbundet/Utdanningsforbundet) hadde lange tradisjoner med faglig-pedagogisk arbeid. Mine undersøkelser er begrenset til Utdanningsforbundet og denne organisasjonens forløpere. Innad i organisasjonen var det landsseksjoner og fagråd hvor faglig-pedagogisk kompetente medlemmer leverte uttalelser til ledelsen om skolestruktur, læreplaner og utviklingen innen sine fagfelt. Det faglig-pedagogiske arbeidet i organisasjonen har etter hvert havnet i skyggen for lønns- og arbeidstidsspørmål i en stadig større og mer sammensatt organisasjon. Del 3 behandler endringer i lærernes medbestemmelse og deltakelse lokalt de siste 30 årene. Opprettelsen av den videregående skolen i 1974 etablerte en styringsstruktur ved skolene hvor både elever, lærere og skoleeiere var representert i den daglige driften av skolene gjennom elevråd, lærerråd og skoleutvalg. De siste 30 års skolereformer har i økende grad gått inn for å styrke skoleeiers og skoleleders styringsrett i skolen. Det tradisjonsrike lærerrådet falt bort som del av styringsstrukturen ved skolen i 1994. Konsultasjon og medbestemmelse ble overført til utvalg med representanter for arbeidstakerorganisasjoner som på nasjonalt plan har ulike prinsipper og grunnsyn. Bortfallet av et plenumsforum som lærerrådet har trolig svekket lærernes evne til å påvirke utviklingen ved den skolen der de arbeider.