Abstract
Bakgrunn Det har gjennom de siste 50 årene skjedd en kraftig utvikling i både helsetjenesten, pasient-rollen og sykdomsoppfattelse. Det stilles nå krav om en desentralisert helsetjeneste, hvor kommunehelsetjenesten er grunnlaget og spesialisthelsetjenesten bidrar med spesialiserte tjenester og veiledning etter ønske fra kommunehelsetjenesten, samt tar et øket ansvar for pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Tjenestetilbud må være tilgjengelige og helsetjenesten må være sammenhengende og preget av både kvalitet og god samhandling. Tjenestene må således være virkningsfulle og trygge, og samhandlingen må være preget av likeverd og respekt samt god ressursutnyttelse. Endelig må helsetjenesten støtte opp under den nye pasientrollen med et bredt psykososialt perspektiv på pasienten i dennes nærmiljø og et fokus på ressurser, mestring og funksjon. Den empiriske forskning viser imidlertid at det er betydelige utfordringer i forhold til dette. Formålet med den aktuelle studien er å sette et særlig fokus på situasjonen i distriktet med spredt bosetting og lange reiseavstander for å få en vurdering av hvordan tjenestene oppfyller krav om samhandling og kvalitet i distrikts-psykiatrien, og spesielt hvilke krav og forventninger dette stiller til DPS sitt tjenestetilbud. Metode Det er brukt et eksplorerende forskningsdesign med innhenting av primærdata fra psykiatri-tjenesten i kommunen. Først ble gjort et strategisk utvalg på syv kommuner i Midt-Norge, tilhørende fem ulike DPS er, med minst seks mil reisevei til DPS senter. Deretter ble det gjennomført et semistrukturert intervju med leder for psykisk helsearbeid i kommunen, en nivå tre leder. Denne har en sentral posisjon mellom kommunehelsetjeneste og DPS, og har også et godt overblikk over tjenestetilbudet til pasientene/brukerne og kan således gi en begrunnet vurdering av både samhandling og kvalitet på tjenestetilbudet. Informasjon fra intervju ble analysert via systematisk tekstkondensering med bruk av en induktiv tilnærming og datastyrt analyse. Resultater Resultatene viser en sterk og velfungerende psykiatritjeneste i kommunen, med et rikt tjenestetilbud og en stor autonomi. Grunnet lange reiseavstander har kommunen måtte lære seg å takle mange problemstillinger selv, inklusiv problemstillinger som spesialisthelsetjenesten forventes å ta ansvar for. Flere kommuner opplever imidlertid sin kapasitet overbelastet grunnet økene antall pasienter og stadig mer komplekse problemstillinger. Informanter uttrykker et sterkt ønske om øket samhandling og veiledning fra spesialisthelsetjenesten, og materialet rommer flere eksempler på hvordan dette kan skje gjennom fleksible løsninger, delt ansvar og lokale tilpasninger. I forhold til desentrale tjenester fra DPS uttrykkes primært behov for poliklinisk utekontor for å kunne ivareta pasienter for hvem reiseveien blir en uakseptabel ekstrabelastning. Erfaringene med ambulante akutt team er delte, men generelt uttrykkes stor tilfredshet med dette tilbudet basert på tilgjengelighet og kompetanse, mens det ambulante tjenestetilbudet fra DPS til pasienter med alvorlig psykisk lidelse problematiseres og det fremkommer behov for å avklare roller og ansvarsfordeling. Konklusjon Denne studie over kvalitet og samhandling innen distriktspsykiatriske tjenester viser at helsetjenesten er organisert i overensstemmelse med overordnede føringer. Kommunehelse-tjenesten utgjør grunnlaget og DPS yter supplerende tjenester. Helsetjenesten har veletablerte strukturer og prosesser for samhandling mellom tjenestenivå, men det er betydelig utfordringer grunnet lang reiseavstand samt et udekket behov for veiledning og kompetanseoverføring i flere kommuner. Tjenestetilbudet er preget av kvalitet men med utfordringer i forhold til desentrale polikliniske tilbud samt ambulante tjenester til pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Studien viser at tjenestetilbudet i distrikts-Norge med små kommuner, spredt bosetting og lange reiseavstander stiller særlige krav til tjenestetilbudet fra DPS.
Background During the last 50 years, there has been a profound development in both the health care system, the role of the patient and disease perceptions. The requirement now is a decentralized health care system where community health care services are the foundation and the specialist health care system contributes with specialized services and counselling, at the demand of the community health care system, and takes greater responsibility for patients with severe mental disorder. Services must be available, and care must be continuous and characterized by both quality and good collaboration. Thus, the services have to be effective and safe, and equality, respect, and good use of resources should characterize the collaboration. Finally, health care services have to support the new role of the patient with a broad psychosocial perspective at the patient in his or her local environment and a focus on resources, coping and functioning. However, empirical research indicates that there are significant challenges to this. The aim of the present study is to put a special focus on the situation in rural Norway with scattered settlements and long travel distances in order to get an assessment of how services fulfil demands for collaboration and quality in district psychiatry, and particularly which demands and expectations this imposes on DPS services. Method An exploratory research design was used, obtaining primary data from community mental health care. A strategic selection was made of seven municipalities in Central Norway belonging to five different DPS s, with at least six miles (60 kilometres) to the DPS centre. A semi-structured interview was conducted with the leader of the local mental health care services, a level three leader. This person has a central position between the local mental health care system and the DPS, and also has a good overview of the services to the patients/users. Thus, he/she can give a reasoned assessment of both collaboration and the quality of the services provided. The information from the interview was analysed by systematic text condensation, using an inductive approach and information controlled analysis. Results Results show a strong and well-functioning mental health care system in the municipality with many services and great autonomy. Due to long travel distances, the local health care system has learned to deal with many issues themselves, including issues for which the specialist health care system should be responsible. However, in several municipalities, the capacity is overloaded due to increasing numbers of patients and issues that are still more complex. Informants express a strong desire for increased collaboration and counselling from the specialist health care system, and the material contains several examples of how to do this through flexible solutions, shared responsibilities and local adaptations. Concerning decentralized services from the DPS, the primary need is for outpatient services in the municipality to serve patients who find the long travel distance an unacceptable extra burden. Experience with assertive emergency teams is ambiguous, but generally, the informants express great satisfaction with this service due to availability and expertise. However, informants find assertive community treatment from the DPS to patients with severe mental disorder to be problematic and there seems to be a need to clarify roles and responsibilities. Conclusion This study on quality and collaboration in district psychiatry shows that the organization of the health care services is in accordance with general guidelines. The community health care system is the foundation and the DPS provides supplementary services. The health care system has well-established structures and processes for collaboration between service levels, however significant challenges exist due to long travel distances as well as an unmet need for counseling and knowledge transfer in several municipalities. Services are characterized by quality but with challenges in relation to decentralized outpatient facilities and assertive community treatment to patients with severe mental disorder. The study show that services in rural Norway with small municipalities, scattered settlement and long travel distances make special demands on services from the DPS.