Abstract
Temaet for denne oppgaven er alkoholens funksjoner for to ungdomspartier som argumenterer for en restriktiv alkoholpolitikk. Målet med oppgaven er å studere paradokset med at flere politiske partier argumenterer for en restriktiv alkoholpolitikk, samtidig som den politiske ungdommen har et høyere forbruk av alkohol enn annen ungdom. Mens store deler av forskningslitteraturen er fokusert på de samfunnsmessige skadene og problemene alkohol fører med seg, ønsket oppgaven heller å fokusere på hvordan alkohol er forbundet med fest, integrering og fritid i politikken. Fokuset for oppgaven er todelt: Den første delen ser på hvordan partiene bruker alkoholpolitiske argumenter for å argumentere for deres syn på alkohol. Den andre er hvordan partiene som argumenterer for restriktiv politikk, tillegger alkohol sosial funksjon og symboler spesielt i forbindelse med overganger til fritiden. Oppgaven har to hovedspørsmål: 1 Hva forteller medlemmer av Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom om individuelle og kollektive aspekter ved bruk av alkohol? 2 Hva er alkoholens meningsbærende rolle i partiene og hvordan bidrar og hvordan opprettholdes de formelle og uformelle rammene til partiene disse funksjonene? Oppgavens empiriske data er hentet fra Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom, og består av ti semistrukturerte dybdeintervjuer, samt fem etnografiske observasjoner i forbindelse med møter eller arrangementer i partiene. Det teoretiske bakteppet kommer fra en rekke ritualteoretikere, og oppgaven kommer til å bruke Arnold van Gennep og Victor Turners forklaringer av liminalitet til å forklare de uformelle situasjonene. Videre kommer den til å bruke Mary Douglas sin teori om meningskonstruksjon og Roland Barthes sin teori om mytologier til å forklare hvordan alkoholen blir tillagt symboler og mening. Videre ser oppgaven på alkoholforskningen som tidligere har blitt gjort innenfor både ungdoms- og arbeidssosiologien, studerer alkoholens rolle i overgangen mellom parti og fritid. Analysen av den empiriske dataen konkluderer med at ingen informanter ønsker en sterk liberalisering av alkoholpolitikken, men de bruker ofte liberale argumenter når de snakker om rusbruk. Her er den «normale brukeren» og alkoholikeren oppfattet som to forskjellige grupper, og ved å tillegge alkoholikeren de negative konsekvensene blir den «normale brukeren» frikjent fra disse konsekvensene. Ettersom «normale brukere» oppfattes som uproblematisk, får det liberale argumentet om at livsstiler er likestilte gjennomslag. Analysen av den empiriske dataen finner at mens ingen informanter ønsker en sterk liberalisering av alkoholpolitikken bruker de ofte liberale argumenter når de snakker om rusbruk. Her er den «normale brukeren» og alkoholikeren oppfattet som to forskjellige grupper, og ved å tillegge alkoholikeren de negative konsekvensene blir den «normale brukeren» frikjent fra disse konsekvensene. Siden «den normale» brukere oppfattes som uproblematisk gjør dette at den liberale argumentet om at livsstiler er likestilte får gjennomslag. Samtidig støtter flere seg på det klassiske marxistiske argumentet om at det er samfunnsstrukturen som er problematisk og tillegger de negative funksjonene til den. Dermed defineres de negative konsekvensene av individuelt bruk nok en gang. Oppgaven finner også at alkoholen har flere funksjoner i partiene. I de offisielle rammene er alkoholbruk og fyllahistorier ansett som noe urent og noe som ikke hører hjemme. I gråsonene er alkoholen ikke regnet som noe skittent, og har flere sosiale funksjoner. De tre hovedfunksjonene i er: 1) En normaliseringsmarkør. Ved å identifisere seg med normene som er vanlige i drikkekulturen identifiserer de seg samtidig vekk fra to uønskede grupper, alkoholikeren og avholdspersonen. Dermed blir deres «normale» alkoholforbruk en markør for normalisering. 2) Den er en fritidsmarkør som markerer overgangen fra tillitsvalgt til det uformelle. Grunnet de liberale normene ønsker ikke partiene å fjerne en slik markør, så lenge det ikke går ut over partiet 3) Den oppleves som en eksklusivitet hvor de eldre eller «viktige» får delta. Samtidig er det flere sosiale kostnader ved å ikke delta på sosiale arenaer hvor alkoholen ofte er en viktig ingrediens.