Abstract
Gjennom de siste ti årene har ulike stortingsmeldinger påpekt betydningen av at skolene utvikler seg som lærende organisasjoner (St.meld nr. 30 (2003-2004)). Det er tydelig nasjonal forventning om at lærere og ledelse i skolen i dag skal ta del i et profesjonelt fellesskap og delta i målrettet utviklingsarbeid. Dette aktualiserer vårt ønske om å forstå hvordan skolebasert kompetanseutvikling kan virke i en skole. Problemstillingen vår er: Hvilke erfaringer gjør skoleledere og lærere seg i arbeid med skolebasert kompetanseutvikling? Vi har tatt utgangspunkt i en skole som har deltatt i pulje 1 i den nasjonalt initierte satsingen Ungdomstrinn i utvikling 2013-2017, der skolebasert kompetanseutvikling er et sentralt virkemiddel for å støtte opp om og utvikle skolen som lærende organisasjon. Vår oppgave er en casestudie av en skole, og vi har gjort følgende funn: Vår vurdering er at skolebasert kompetanseutvikling initiert av nasjonale utdanningsmyndigheter oppleves kompleks og krevende. Slike initiativ stiller høye krav til ledelse i skolen. God oversettelseskompetanse hos både skoleeier og skoleledere ser ut til å være av betydning sammen med evne til å se helhet og sammenheng i de satsingene som treffer skolen. I forankringsarbeidet i initieringsfasen ser det ut til at området for utvikling og arbeidsmetoder, har fått grobunn i det kollektive lærerfellesskapet. Vi oppfatter av våre informanter at skoleledelsens forståelse bygger på at endring og utvikling bør ta utgangspunkt i lærernes opplevde behov for endring. Det å engasjere læreres handlingsteorier oppfatter vi som et viktig ledergrep i forankringsarbeidet ved vår skole. Skolen og lærerne i studien benytter kollegaobservasjon og videoobservasjon som metode i den skolebaserte kompetanseutviklingen for å videreutvikle sin klasseledelse. Positive tillitsrelasjoner ser ut til å gi rom for å prøve, feile og utforske ny praksis. Vi oppfatter at det lærerne lærer av i observasjonssituasjoner ikke nødvendigvis kommer eksplisitt til uttrykk og at refleksjonene i etterkant av observasjonene av den grunn preges av at lærerne i stor grad bekrefter hverandres undervisning. Engasjement for den skolebaserte kompetanseutviklingen ser ut til å henge sammen med i hvilken grad og på hvilken måte ledelse og lærere tar eierskap i utviklingsarbeidet. Eierskapet ser ut til å etableres gjennom forståelse for intensjon, evne til å skape sammenheng mellom tidligere og pågående utviklingsarbeid, klargjøring av mål og involvering av alle ansatte. Vår vurdering er også at praksisnærhet er med på å gjøre at lærerne opplever engasjement og vilje til å videreutvikle seg. Funnene er gjort på grunnlag av kvalitative intervjuer, og i lys av ledelses- og organisasjonsteori har vi gjort en analyse basert på informantenes fremstillinger.