Abstract
Det rapporteres typisk om stabilitet og kontinuitet i klassiske temperamentsstudier. Funn fra klassiske temperamentsstudier rapporterer typisk stabilitet og kontinuitet over tid. I de siste årene ses imidlertid en gryende interesse for forskning på endringer i tidlig temperamentsutvikling. Til tross for dette, eksisterer det relativt få empiriske studier. Her undersøkes det om det finner sted endringer i temperament mellom seks og 12 måneders alder, og graden av stabilitet i denne tidsperioden. Mulige miljøbetingelser som kan tenkes å påvirke denne eventuelle endringen, undersøkes også. Som en del av en større prospektiv populasjonsstudie Liten i Norge (ref), fylte foreldrene til 683 barn ut Cameron-Rice Infant Temperament Questionnaire (CRITQ) ved to tidspunkt, første gang da barna var seks måneder, og siste gang da barna var 12 måneder. Analyser for de to temperamentsdimensjonene frustrasjonstoleranse og regelmessighet ble foretatt, og begge viste signifikante endringer (mean level change) over tid, og moderat stabilitet. I de samme 683 familiene ble det ved seks måneders alder gjort videoopptak av mor-barn samspill som ble skåret med Relational Health Screen (RHS) av trenede observatører, inkludert studenten. Krysseksjonelle analyser viste ingen signifikant korrelasjon mellom RHS og CRITQ ved 6 måneders alder. RHS hadde heller ingen signifikant prediksjonsverdi for CRITQ ved 12 måneders alder for hele utvalget samlet. I et subutvalg bestående av høyrisikosamspill (N=90), kunne derimot samspillskvalitet predikere senere temperament. Mulige tolkninger av disse funnene drøftes.