Mercury in boreal freshwater fish – factors and processes governing increasing concentrations

Abstract

Det er den organiske formen av kvikksølv, metylkvikksølv, som står i sentrum for kvikksølvforskningen. Metylkvikksølv anrikes opp gjennom næringskjedene, så selv om vannet ikke inneholder mye kvikksølv kan fisk allikevel ha høye konsentrasjoner. Denne bioakkumuleringen er grunnen til at Norge, i likhet med mange andre land, har måttet innføre kostholdsråd for fisk. Noe av årsaken til de økte konsentrasjonene av kvikksølv i ferskvannsfisk er knyttet til humus. Humus er nedbrutt organisk materiale som tilføres innsjøene fra jordsmonnet, og som gjør vannet brunt. Kvikksølv bindes lett til humus, og fisk fra mørke innsjøer inneholder ofte mye metylkvikksølv. Mindre sur nedbør over Nord-Europa har bidratt til mer humus i innsjøene og dette påvirker nivåene av kvikksølv i innsjøene på flere måter. Metylkvikksølv produseres av bakterier som lever av humus i oksygenfrie miljøer, og økt tilførsel av humus bidrar slik trolig til økt dannelse av metylkvikksølv. En annen mekanisme trekker i samme retning. Metylkvikksølv brytes også ned av sollys. Når innsjøene blir mørkere av humus trenger ikke lyset like dypt ned i vannet. Dette kan føre til at nedbrytingen av metylkvikksølv reduseres med omtrent en femtedel i årene som kommer. I tillegg til slike humus-relaterte prosesser bidrar også andre biologiske faktorer til økt tilgjengelighet av metylkvikksølv for næringskjedene i innsjøene våre. Dette inkluderer graden av predasjon i en innsjø, endring av trofisk nivå og ulik habitatutnyttelse. For eksempel kan innsjøer med relativt lite fisk se ut til å ha en raskere oppkonsentrering av metylkvikksølv gjennom næringskjeden. Dette kan skyldes at organismer på lavere trofiske nivåer utsettes for svakere beitepress fra fisk og dermed lever lenger. Og jo lenger organismen lever, jo mer kvikksølv kan den rekke å akkumulere. Selv om utslippene av kvikksølv er betydelig redusert både i Norge og Europa, øker konsentrasjonene i våre levende omgivelser og i fisk. Så langt er det få indikasjoner på at kurvene flater ut. I tillegg til nye utslipp, vil kvikksølv lagret i jordsmonnet kunne påvirke vann og vassdrag i flere hundre år fremover. På lang sikt vil reduserte utslipp globalt, særlig gjennom internasjonale avtaler som Minamatakonvensjonen, bidra til reduserte nivåer i naturen. Minamatakonvensjonens hovedmål er redusert bruk og utslipp av kvikksølv, og ble undertegnet av 93 land i 2013. Avtalen er viktig også for Norge, fordi kvikksølv lett transporteres over store avstander via atmosfæren. Men hvordan og hvilken form kvikksølvpåvirkningen i naturen vil få i fremtiden, er et spørsmål bare lengre tidsserier og fortsatt forskningsinnsats fra flere fagmiljøer kan gi svar på.