Hide metadata

dc.contributor.authorJansson, Charlotta Anna Märta
dc.date.accessioned2016-01-26T23:00:32Z
dc.date.available2016-01-26T23:00:32Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.citationJansson, Charlotta Anna Märta. Regulering av inhiberende affekt og pasientens selvopplevelse i terapi. Master thesis, University of Oslo, 2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/48755
dc.description.abstractSammendrag Forfattere: Charlotta Jansson og Hedda Sødal Tittel: Terapeutens regulering av inhiberende affekt og pasientens selvopplevelse i terapi Veiledere: Pål Ulvenes (hovedveileder) og Asle Hoffart (biveileder) Bakgrunn: Det er bred evidens for at arbeid med emosjoner er forbundet med endring i terapi. Mange terapiretninger holder frem emosjonsarbeid som en sentral vei til å endre personers opplevelse av seg selv og på denne måten forbedre psykisk helse. Innen psykoterapiforskningsfeltet etterspørres imidlertid mer differensiert empiri om hva det er ved emosjonsarbeidet som leder til endring. Særlig affekter som angst, skam, skyld og emosjonell smerte er sentrale i behandling av psykisk lidelse. Hvordan terapeuter skal forholde seg til disse affektene i terapirommet, er det imidlertid ingen konsensus om i psykoterapifeltet. Et spørsmål er om terapeuten aktivt bør regulere inhiberende affekt, og i så fall med hvilke teknikker og med hvilken hensikt. Denne studien har som hensikt å undersøke hvordan terapeutens regulering av pasientens inhiberende affekt påvirker pasientens selvopplevelse. Hypotesen antar at terapeutens regulering påvirker pasientens selvopplevelse helt eller delvis gjennom reduserte nivåer av inhiberende affekt hos pasienten. Metode: Materialet i den aktuelle studien ble opprinnelig samlet inn i forbindelse med en RCT-studie ved NTNU som undersøkte utfall i kognitiv og korttidsdynamisk terapi. De 50 pasientene som deltok i studien var alle diagnostisert med en kategori C personlighetsforstyrrelse. Materialet har senere blitt studert innen psykoterapiforsknings-prosjektet PROCMAP ved Modum Bad, som vår studie er en del av. Hver av de 1500-2000 terapitimene i materialet er kodet i detalj ut fra en rekke mål på prosess og endring i terapi. Variablene i vår studie utgjøres av de etablerte ATOS-målene Inhiberende affekt (IA) og Sense of Self (SoS), samt skalaen Terapeutens regulering av inhiberende affekt (TRI). TRI-skalaen er utviklet spesifikt for denne studien. I vår studie har sammenhenger i materialet blitt undersøkt gjennom en mediatoranalyse på innenperson- og mellompersonnivå. Resultater og konklusjon: Mediatoranalysen støttet ikke hypotesen. I stedet ble det funnet at terapeutens atferd og pasientens reduserte nivåer av inhiberende affekt predikerte pasientens selvopplevelse uavhengig av hverandre. Studien fant i tillegg at inhiberende affekt og selvopplevelse påvirker hverandre gjensidig. Samlet sett tegner funnene et bilde av et komplekst samspill mellom terapeutens atferd, pasientens selvopplevelse og inhiberende affekt. Videre studier er nødvendig for å utdype forståelsen av disse sammenhengene.nor
dc.language.isonor
dc.subjectPsykoterapiforskning
dc.subjectaffekt
dc.subjectaffektfobi
dc.subjectselvet
dc.subjectsense
dc.subjectof
dc.subjectself
dc.subjectinhiberende
dc.subjectaffekt
dc.subjectterapi
dc.subjectempati
dc.titleRegulering av inhiberende affekt og pasientens selvopplevelse i terapinor
dc.typeMaster thesis
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2016-01-26T23:00:32Z
dc.creator.authorJansson, Charlotta Anna Märta
dc.identifier.urnURN:NBN:no-52604
dc.type.documentMasteroppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/48755/1/Hovedoppgave-Sodal-Hedda-Jansson-Charlotta.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata