Abstract
Bakgrunn: Per i dag er det kun én publisert studie som har undersøkt hvorvidt grad av alkoholbruk før svangerskap er relatert til utviklingsvansker hos barn (Knudsen et al., 2014). Denne viste en positiv sammenheng mellom høyt alkoholbruk før svangerskap og internaliserende atferdsvansker hos barnet ved 36 måneders alder. Forfatterne antydet at én mulig forklaringsfaktor kunne være underliggende psykologiske problemer hos kvinnene som hadde et høyt alkoholbruk året før de ble gravide, som videre kom til uttrykk som atferdsvansker hos barna. Det er imidlertid behov for flere studier før man kan konkludere om det virkelig er en sammenheng. Dersom sammenhengen bekreftes ved ulike studiedesign, vil det kunne gi innsikt i om man kan bruke alkoholbruk hos mor før svangerskapet som markør for forhold som vil innvirke på barnets utvikling. Et slikt funn vil være relevant informasjon til helsestasjoner som så tidlig som mulig ønsker å oppdage foreldre som trenger ekstra oppfølging. Dette kan muliggjøre intervensjon på et tidlig stadium, allerede ved graviditet, for å optimalisere barnets tidlige samspillserfaringer og utviklingsmiljø. Denne studien tok derfor sikte på å undersøke sammenhengen mellom mors alkoholbruk før svangerskap og barnets sosioemosjonelle fungering ved 12 måneders alder. Metode: Denne studien anvendte data fra KVIK-prosjektet i regi av RBUP. Studiens analyser ble basert på 351 mødre-barn-par rekruttert ved ni helsestasjoner i fem Østlandskommuner. Sammenhengen mellom mors alkoholbruk før svangerskap og barnets sosioemosjonelle fungering ved 12 måneder ble analysert både direkte og mediert gjennom mors alkoholbruk under svangerskap og mors depresjonssymptomer. Den direkte og den medierte sammenhengen ble undersøkt med medieringsanalyse utført i PROCESS (Hayes, 2013). I tillegg ble det utført flere tilleggsanalyser, blant annet bivariate og multiple lineære regresjonsanalyser, for å kunne støtte opp under resultater fra medieringsanalysen. Resultat: Resultater fra denne studien viste ingen signifikante sammenhenger mellom mors alkoholbruk før svangerskap og barnets sosioemosjonelle fungering ved 12 måneders alder, hverken direkte eller mediert gjennom alkoholbruk under svangerskapet og mors depresjonssymptomer. Konklusjon: Resultater fra denne studien står i kontrast til litteratur og tidligere forskning på området. Studien utelukker imidlertid ikke at det er en sammenheng mellom mors alkoholbruk før svangerskapet og barnets sosioemosjonelle fungering. Det at den forventede sammenhengen ikke ble funnet kan blant annet henge sammen med psykometriske egenskaper ved studiens mål på sosioemosjonell fungering, samt bruk av lineære analyser. Det er også mulig at det gjennom innsamling av datamaterialet har forekommet intervensjonseffekter som kan ha påvirket studiens utfall. I forskningsøyemed bidrar denne studien til relevante analyser og betraktninger, både på oppgavens tema, men også for KVIK-prosjektet. Med utgangspunkt i vår studie kan det være nyttig for videre forskning å inkludere direkte mål på begreper som motivasjon for alkoholbruk, selvregulering og kvalitativt samspill mellom mor og barn.