Abstract
Bakgrunn: Kultur påvirker målsetningene foreldrene har for sine barn, hvilke midler foreldrene bruker for at barna skal nå disse målene og følgelig barnas sosioemosjonelle atferd. I denne oppgaven sammenliknes norske og kinesiske foreldres oppdragelsesstiler og oppfatninger av barns sosioemosjonelle egenskaper. Mens norske foreldre og barn tilnærmet er utelatt fra det krysskulturelle feltet, har kinesiske foreldre og barn hovedsakelig vært sammenliknet med nordamerikanere. Med nyere studier som viser en unik norsk sosialiseringsagenda og at Kinas sosioøkonomiske utvikling endrer målsetningene kinesiske foreldre har for sine barn, er hensikten med denne oppgaven å utvide kunnskapen om hvordan kulturelle faktorer manifesterer seg i foreldreatferd og barns egenskaper. Metode: Data for det norske utvalget ble opprinnelig samlet inn til en evalueringsstudie av foreldreveiledningsprogrammet ICDP, mens data for det kinesiske utvalget ble innhentet av samarbeidspartnere ved Peking Universitetet som et grunnlag for en krysskulturell sammenlikning. Norske og kinesiske foreldre besvarte spørreskjema om tre foreldrepraksiser (Ros, Elaborering og Emosjonell kommunikasjon), samt vurderte sitt barns prososiale atferd, emosjonelle uttrykk og uoppmerksomhet/rastløshet. Med strukturell likningsmodellering ble det laget delvis ekvivalente målemodeller. Latente gjennomsnitt og latente korrelasjoner ble sammenliknet. Resultater: Analysene viste ingen forskjeller i bruk av Ros og Elaborering, men kinesiske foreldre rapporterte mindre Emosjonell kommunikasjon. Kinesiske foreldre vurderte barna som mindre prososiale og mer uoppmerksomme/rastløse og emosjonelle enn norske foreldre. Diskusjon: Resultatene indikerer at foreldrepraksiser som er antatt å være mest brukt blant foreldre i individualistiske kulturer anvendes i tilsvarende grad av kollektivistiske kinesiske foreldre. Foreldrenes oppfatning av barnas sosioemosjonelle egenskaper strider delvis med kulturelle idealer og sosialiseringsmål for barns utvikling.
Background: Culture influences parenting practices and children's socioemotional behaviour. In this study, Norwegian and Chinese parents parenting practices and how they perceive their children's' socioemotional characteristics are compared. Whereas Chinese parents and children in most cross-cultural investigations have been compared to their North-American counterparts, Norwegian parents' parenting practices and the behaviour of their children remains nearly excluded from the cross-cultural field. Because recent research shows a unique Norwegian socialization agenda, an inclusion of parents and children from Norway may extend existing knowledge on how socio-cultural factors mediate parenting and children's' development. Additionally, with a rapid economic development, Chinese parents use different strategies to raise well-adjust children compared to only a decade ago. Method: Data for the Norwegian sample was originally collected by an evaluation study of the parenting programme ICDP, whereas data for the Chinese sample was gathered by collaborative partners at the University of Peking as a basis for cross-cultural comparisons. Norwegian and Chinese parents completed a questionnaire on three parenting practices (Praise, Elaboration and Emotional communication) and evaluated their children s prosocial behaviour, emotional expressivity and inattention/restlessness. Structural equation modelling was used to develop partial equivalent measurement models. Latent means and latent correlations were compared. Results: There were no latent mean differences in Praise and Elaboration between the groups, but Chinese parents reported less Emotional communication with their children. Chinese parents rated their children as less prosocial, but more inattentive/restless and more emotional than those of Norwegian parents. Discussion: The results indicate that parenting practices that are assumed to be endorsed more by parents in individualistic cultures are used to the same extent by collectivistic Chinese parents. How parents perceive their children s qualities is partially contrary to cultural ideals and goals for children s development.