Abstract
Denne oppgaven undersøker hvordan skam-, skyldfølelse og skamløshet brukes som komisk fenomen i Frank Hvam og Casper Christensens Klovn (2005-2010). Analysene tar for seg både serien og Klovn – The Movie (2010), og betrakter disse som en tekstuell enhet. Min tese er at Klovn framstiller skamløsheten som representeres av den mannlige kjendiselite i serien som en komisk feil, en feil som understrekes i møtet med kvinnene, som representerer den sosiale normen i serien. Der Klovn tidligere har blitt kritisert for å gjøre narr av alle, inkludert de svake , vil denne oppgaven argumentere for at det er selve skamløsheten som hovedsakelig utstilles for latter. Teorier om det komiske og teorier om skamfølelsen danner det teoretiske fundamentet for oppgaven. For å belyse selve sjangeren situasjonskomedie benytter oppgaven seg av Brett Mills The Sitcom (2009). Mills etterlyser at det komiske i situasjonskomediene tillegges like stor vekt som selve situasjonen, og presiserer med dette viktigheten av sjanger i et arbeid som dette. For å videre forstå det komiske brukes teorier av blant annet Sigmund Freud, Henri Bergson og Simon Critchley. Skam-, skyldfølelse og skamløshet blir hovedsakelig redegjort for gjennom tekster fra den norske antologien Skam (2001), redigert av Trygve Wyller. Den henter også noen viktige perspektiver fra Julien Deonna, Raffaele Rodogno og Fabrice Teronis In Defense of Shame (2012), som i særlig stor grad bidrar til å belyse forskjellen på skam og skyld. I tillegg hentes teorier om tabuet fra Freuds Totem og tabu (1913). Oppgaven består av totalt fem delanalyser, som hver har sine tematiske hovedpunkter. Pilotepisoden 5-årsdagen , er utgangspunkt for den første, som argumenterer for at Frank og Casper må forstås som klovnefigurene narr og trickster. Denne innrammingen danner grunnlaget for hvordan humoren i resten av serien må forstås. Deretter viser analysen av Nina kære Nina hvordan kvinnene i serien kan sees på som de klassiske litterære kvinneskikkelsene Angel in the House og monsterkvinne , slik de defineres av Sandra Gilbert og Susan Gubar. I analysene av Unge hjerter og Et krus for et knus , går oppgaven nærmere inn på de ambivalente følelsene som vekkes når humoren behandler tabubelagte emner. Den avsluttende analysen av Klovn – The Movie viser hvordan filmen kan leses opp mot teorier om dannelsesromanen slik den er definert av Franco Moretti, med Joseph Conrads Heart of Darkness (1899) som intertekst. Mens serien Klovns narrative spiral implisitt kritiserer skamløsheten ved å framstille den som komisk feil, lar filmen klovnen Frank eksplisitt ta avstand til denne skamløsheten.