Abstract
Tema/problemstilling: Lav antibiotikaresistens i Norge skyldes sannsynligvis streng antibiotikapolitikk med begrenset bruk av bredspektret antibiotika. Kirurgisk avdeling ved Sørlandet sykehus Kristiansand (SSK) bruker Cefotaksim ved behandling av pasienter med urosepsis, noe som ikke er i henhold til nasjonale retningslinjer for antibiotika. Vi ønsket å implementere de nasjonale retningslinjene på avdelingen.
Kunnskapsgrunnlag: Fordi resistensforholdene er annerledes i Norge enn i andre land, har vi tatt utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget til de norske retningslinjene og ikke foretatt et systematisk søk i internasjonale databaser. To kilder var relevante. Den ene studien viste at kortvarig behandling og én-dose-regime minimerte risiko for nefrotoksisitet ved bruk av Gentamicin. En kommentarartikkel utgjør den andre kilden og argumenterer for at stigende gentamicinresistens skyldes økt bruk av bredspektret antibiotika. Det mangler RCT-studier som underbygger terapivalget i Norge og det er ingen styrke på anbefalingene.
Tiltak/kvalitetsindikator: For å måle endringen er vår prosessindikator andelen pasienter som er blitt behandlet for urosepsis ved kirurgisk avdeling SSK etter nasjonale retningslinjer for antibiotikabehandling i sykehus. Vi vil i tillegg måle andel leger som får utdelt antibiotikaveileder i lommeformat, en strukturindikator.
Ledelse/organisering: Forankring i ledelsen er nødvendig for endring, men det har vært vanskelig å etablere kontakt med ledelsen. Vi ønsker å opprette en prosjektgruppe som i et år skal lede prosjektet. Ukentlige oppsummeringer av resultater i flere fora, informasjonsmøter og diskusjon av hver urosepsisinnleggelse i regi av avdelingsoverlegen er tiltak vi mener kan føre til endring.
Konklusjon: Tross mangelfullt kunnskapsgrunnlag mener vi at det er faglig grunnlag for å endre praksis. Dette krever at ledelsen ved avdelingen er motivert og ser nytten av å gjennomføre endringen.