Hide metadata

dc.contributor.authorLine, Kristin
dc.date.accessioned2015-10-06T22:00:38Z
dc.date.available2015-10-06T22:00:38Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.citationLine, Kristin. Det Tredje Barnet. Master thesis, University of Oslo, 2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/46205
dc.description.abstractBakgrunnen for denne oppgaven ligger i de dramatiske endringene i fruktbarhetsmønstre i Europa de siste tiårene. Fruktbarhetstallene har sunket betydelig siden 1960. Kvinner får færre barn og alderen på førstegangsfødende er stigende. Nedgangen i fruktbarhet blir ofte satt i forbindelse med de store samfunnsendringene som har utspilt seg det siste halve hundreåret. Både kulturelle og strukturelle samfunnsendringer har gjort valget om barn og barneantall til gjenstand for en mer individualisert vurdering, frikoplet fra institusjoner som kirke og ekteskap. Likevel skiller Norge seg ut fra andre europeiske land. Norge har en relativt høy og stabil fødselsrate. Norge er et interessant tilfelle i så måte og bak det stabile nivået ligger også en økende spredning i antall barn per kvinne. De nasjonale forskjellene fra resten av Europa ser også ut til å fortsette å øke. En sentral endring de siste tiårene er kvinners inntog i høyere utdanning og i arbeidsmarkedet. Nedgang i fruktbarhet er ofte satt i sammenheng med dette. I den norske konteksten får imidlertid ikke kvinner med høy utdanning færre barn enn kvinner fra andre utdanningsgrupper. Dette er også et interessant trekk ved det norske tilfellet, høy utdanning og gode lønnsmuligheter kan ikke nødvendigvis forklare lav fruktbarhet. Kvinners fertilitetsvalg har vært gjenstand for mange kvantitative undersøkelser. Denne oppgaven undersøker kvinners valg om barn kvalitativt. Utgangspunktet for undersøkelsen ligger i det faktum at høy utdanning ikke påvirker fruktbarheten i en antatt negativ retning. Enkelte kvinner med høy utdanning velger å få tre barn. Gjennomsnittet for antall barn per kvinne i Norge i dag ligger på 1,78. Noen kvinner med høy utdanning velger altså å ta steget utover den godt etablerte tobarnsnormen. Hva gjør at disse kvinnene velger tre barn? For å besvare dette har jeg intervjuet 10 trebarnsmødre med mastergrad eller mer. Intervju som metode er velegnet til å få innsikt i prosessen bak valget om tre barn. Beskrivelsene av å ha tre barn og begrunnelsene for å velge tre barn kan belyse hvilken sosial betydning barn har i dagens kontekst. Kvinnenes valg om tre barn er i denne oppgaven analysert ved hjelp av to dels komplementerende teoretiske perspektiver. Det ene er perspektivet på valg om barn og antall barn som en prosess hvor den sosiale betydningen av barn spiller en nøkkelrolle til å forstå fertilitetsadferd, nå som valg om barn er mer individualisert (Ellingsæter mfl, 2013). Det andre bidraget bygger på Johnson og Hanks mfl (2011) forslag til å studere fertilitetsvalg med utgangspunkt i såkalte veiskiller. Et veiskille er når en kvinne blir gravid eller planlegger å bli gravid. Veien videre påvirkes av omkringliggende strukturer, her forstått som kulturelle skjemaer. Kulturelle skjemaer er verdier og ideer som former persepsjonen. Noen kulturelle skjemaer er sterke, andre mer i bakgrunnen. Hvilke kulturelle skjema som er tilgjengelige avhenger også av sosioøkonomisk posisjon, det vil si klasse. Informantene i denne oppgaven tilhører alle den øvre middelklassen; de har mastergrad eller mer. Analysen peker på hvilke kulturelle skjemaer som går igjen som begrunnelser for valget om tre barn. Datamaterialet sammenlignes for å søke etter mønstre og likheter, men analysen bringer også frem hvor forskjelligartet prosessen frem til tre barn kan være. Valget om å få tre barn forstås også i lys av kontekstuelle rammer som velferdsstat og arbeidsmarked. Ved et veiskille, når en blir gravid eller planlegger en graviditet, vil ulike domener av livet ha innvirkning på veien videre. Veiskilleteorien med begrepet kulturelle skjemaer strukturer analysen ved å kategorisere de ulike elementene i hva som spiller inn på valget. Samspillet av de relasjonelle, strukturelle og kulturelle dimensjonene kommer frem ved bruk av dette perspektivet. I denne oppgaven argumenterer jeg for at egen familiebakgrunn er med på å etablere et avgjørende kulturelt skjema om hva en god familie er. Barnerikdom (tre barn) forstås også som en relasjonell og emosjonell investering. Analysen av prosessen frem til tre barn viser også hvordan mye skal klaffe for å ta steget utover den veletablerte tobarnsnormen.nor
dc.language.isonor
dc.subjectTre
dc.subjectBarn
dc.titleDet Tredje Barnetnor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2015-10-06T22:00:38Z
dc.creator.authorLine, Kristin
dc.identifier.urnURN:NBN:no-50387
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46205/1/Line-Master-2.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata