Abstract
Temaet for denne oppgaven er bærekraftig forbruk. Undersøkelsen presenterer et sosiologisk og empirisk bidrag om et fenomen som har vært relativt lite undersøkt i norsk sammenheng. Et bærekraftig forbruk forstås i denne sammenheng som handlinger eller praksiser som praktiseres med utgangspunkt i en etisk-politisk overbevisning, hvor man søker å handle mest mulig bærekraftig og miljøvennlig. I takt med den gradvise oppvarmingen av kloden som har pågått de siste 100 årene, har det også kommet et økende fokus på hvilke konsekvenser enkeltmenneskers handlinger og forbruk har for miljøet. Påstanden om at særlig den vestlige verdens forbruk har en negativ innvirkning på miljøet har blitt mer og mer akseptert. Fra starten av 1990-tallet har derfor omlegging til et mer bærekraftig forbruk stått sentralt som politisk tiltak for å redusere effekten av klimaendringene som global oppvarming medfører. Denne oppgave undersøker hvordan en gruppe miljøbevisste personer forstår, praktiserer og begrunner et bærekraftig forbruk, samt hvilke utfordringer de møter og hvordan disse håndteres. Et gjennomgående mål med analysen er også å undersøke hvordan informantene begrunner og legitimerer forbruket, og hvilke verdier de trekker på. Oppgavens teoretiske rammeverk knytter seg særlig til Luc Boltanski og Laurent Thévenots teori om legitimering og verdiordener. Dette perspektivet benyttes for å forstå hvordan informantene begrunner det bærekraftige forbruket med utgangspunkt i ulike verdier og verdiordener. Også Anthony Giddens forståelse av moderniteten, særlig hans forståelse av refleksivitet og selvidentitet, blir benyttet for å undersøke informantenes forståelse av seg selv som bærekraftige forbrukere. Hverdagslivet blir benyttet som et analytisk utgangspunkt for å besvare forskningsspørsmålene. Datamaterialet består av kvalitative dybdeintervjuer med tolv miljøbevisste personer, i alderen 25-44 år. Intervjuene ble gjennomført i Oslo i løpet av høsten 2014. De fleste informantene er bosatt i Oslo, med unntak av tre som er bosatt i andre større, norske byer. Det første analysekapittelet beskriver og diskuterer hvordan informantene forstår og praktiserer et bærekraftig forbruk. Informantene presenterer en sammenfallende fortelling om fenomenet, eller hva jeg kaller et bærekraftig skript. Skriptet inneholder en rekke praksiser, eller bærekraftige koder, som en bærekraftig forbruker skal praktisere, men også en rekke kjennetegn ved aktøren som utfører disse praksisene. Praksisene kan forstås som verdirasjonelle forbruksvalg, og gjennomføringen av dem krever en rekke prioriteringer og tilpasninger i informantenes hverdagsliv. Gjennom dette bærekraftige skriptet konstruerer informantene en selvidentitet som bærekraftige. Det andre analysekapittelet handler om utfordringene ved det å være en bærekraftig forbruker. Til tross for at informantene forsøker å fremstille et bærekraftig forbruk på en positiv måte, kommer det også frem en rekke vanskeligheter de støter på i utøvelsen av det bærekraftige forbruket. Utfordringene er særlig knyttet til usikkerhet om hva som er det mest bærekraftige valget, hvordan de skal unngå de minst miljøvennlige praksisene, hvordan unngå å fremstå som annerledes og en manglende opplevelse av at det nytter. Dessuten knytter det seg en usikkerhet til hvem man ser som mest ansvarlig for å gjøre noe med miljøproblemene. Dette er alle utfordringer som på ulike måter utfordrer informantenes bærekraftige identitet. Mot slutten av kapittelet drøfter jeg hvordan informantene forsøker å gjøre det bærekraftige forbruket til en meningsfull praksis. Gjennom begge analysekapitlene undersøkes det hvordan forbruket begrunnes og legitimeres med utgangspunkt i noen bestemte verdier eller verdiordener. Det er særlig verdier fra den grønne og den sivile verdiordenen som benyttes av informantene for å begrunne et bærekraftig forbruk. Noen ganger benyttes også verdier fra markedsverdiordenen for å begrunne det bærekraftige forbruket. Ofte kommer det bærekraftige forbruket i konflikt med verdier fra den hjemlige verdiordenen, hvor ivaretakelsen av sosiale relasjoner står sentralt. Oppgaven avsluttes med en oppsummering og kort diskusjon av hovedfunnene. Å praktisere et bærekraftig forbruk handler om å gjøre tilpasninger i sitt eget hverdagsliv for å redusere miljøbelastningene av sitt eget forbruk. Informantene opplever de valgene de tar som bevisste og bedre forbruksvalg. Praksisene og forbruket begrunnes særlig med utgangspunkt i en grønn verdiorden, hvor naturen er den sentrale verdien, og en sivil verdiorden hvor likhet og solidaritet er de sentrale verdiene.