Abstract
I denne oppgaven ønsker jeg å finne ut noe om hvordan det oppleves å være far når man er funksjonshemmet. Det empiriske grunnlaget for studien er narrative dybdeintervjuer med seks fedre. Fem av disse sitter i rullestol, mens den sjette har en nevrologisk forstyrrelse som gjør at han har svekket bevegelighet og styrke i bena. Samtlige har hatt sin funksjonshemming siden barndommen. For å få til en likhet med hensyn til type funksjonsnedsettelse så varierer fedrenes alder noe. Alle lever med eller har levd med sine barn og med barnas mor. De er eller har vært i jobb nesten hele livet. De fleste har høy utdannelse og fremstår som svært ressurssterke middelklassemenn. Noen har ett barn, mens andre har to eller tre barn. De har også barn i forskjellig aldre, noen lever med små barn nå, andre har barn som har flyttet hjemmefra. Dette påvirker selvfølgelig hvordan de snakker om sitt farskap. Fortellingene blir noe ulike ettersom man ser det meste retrospektivt eller her og nå står midt oppi et hektisk liv med små barn. Såpass mange ulike kategorier blant informantene påvirker materialet og gjør tolkningen noen ganger vanskelig. Samtidig gir det bredde. Stortingsmelding nr. 8, 2008-2009, Om menn, mannsroller og likestilling, peker på at det er et stort fravær av forskning om funksjonshemming i et maskulinitetsperspektiv. Meldingen etterlyser mer forskning på dette. Jeg har valgt å ta opp den hansken, og jeg har valgt å fokusere på farskap. Det har vært gjort noen få britiske studier som har omhandlet funksjonshemming og maskulinitet det siste tiåret, men enda mindre har vært gjort på funksjonshemmede fedre. Kilkey & Clarke (2010) peker på dette fraværet av forskning på funksjonshemmede menns erfaringer av eget kjønn, seksualitet og farskap. De mener også at forskningen på funksjonshemmede fedre til nå har vært basert på for uensartete typer funksjonsnedsettelser med for stor variasjon i kategorier som klasse, etnisitet, alder og når funksjonshemmingen fant sted i deres liv. Dette har gjort det vanskelig å si noe om felles hverdags-opplevelser og utfordringer knyttet til farskap. Derfor har jeg lagt vekt på at informantene til denne studien skulle ha, i størst mulig grad, lik form for funksjonshemming og det at de alle sammen har hatt funksjonshemningen siden de var barn. Jeg har valgt å fokusere på nedsatt bevegelighet da dette særlig kan være utfordrende i forhold til idealet om mannlig fysisk styrke og moderne fedres deltagelse med barn. Teoretisk fokuserer jeg mest på nordiske studier rundt maskulinitet, mannlighet vs. umannlighet og moderne farskap. Jeg velger å gå inn i materialet med et maskulinitetsperspektiv fremfor et funksjonshemmingsperspektiv. Deres førsteskap , for å låne et uttrykk fra Holter og Aarseth (1993), er farskap i denne sammenhengen. Det jeg har vært ute etter å undersøke i denne oppgaven er hvordan fedrene har opplevd eller opplever, hverdagslivet med barn. Hva slags fedre ønsker de selv å være? Hvilke forventninger hadde de selv til det å bli far? Hvordan deltar de i aktiviteter med barna? Er de likestilte fedre? Hvilke fordommer møter de som funksjonshemmede fedre? Jeg ønsker å få vite noe om hvordan de får til farskap når de har en funksjonshemmet kropp. Ved å høre fortellingene om hvordan farskap oppleves, skal vi få vite noe om dette. Det er også viktig for funksjonshemmede fedres egen del at deres historier kommer frem. At deres stemmer og opplevelser blir hørt. Jeg håper at denne oppgaven kan være et bidrag til dette.