Hide metadata

dc.contributor.authorSyversen, Therese Garshol
dc.date.accessioned2015-09-28T22:00:28Z
dc.date.available2015-09-28T22:00:28Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.citationSyversen, Therese Garshol. Ibsens fedre: En psykoanalytisk tilnærming til farsfigurer i Henrik Ibsens samtidsdramaer. Master thesis, University of Oslo, 2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/46130
dc.description.abstractI denne masteroppgaven bruker jeg psykoanalysen som tilnærming for å studere farsfigurer i Henrik Ibsens samtidsdramaer. Hovedmålet med oppgaven er å beskrive og forstå de ulike fedrene psykologisk, samt se Ibsens fremstilling av farskapet i et større, helhetlig perspektiv. For å gjøre dette, har jeg fordypet meg i psykoanalytiske teorier, og jeg knytter de ulike fedrene til Freuds teorier om det ubevisste, drifter, psykoseksuell utvikling og de psykiske instansene. Jeg gjør også greie for Lacans perspektiver om de tre ordener, fallos og Fadernavnet (nom-du-père). I belysningen av den ødipale konflikten – som er sentral innenfor psykoanalyse – vil i tillegg noen teorier fra Kristeva bli inkludert. Det er totalt tretten fedre som blir beskrevet i oppgaven, og mellom disse er det både likheter og motsetninger. Et trekk jeg mener er gjennomgående hos samtlige fedre er det egosentriske, og flere av fedrene anser seg som unntaksmennesker med et kall. Disse kan sies å ha nervøse trekk, som kjennetegnes av en frykt for å ikke være mannlig nok. Hos enkelte fedre fører konflikter til at de skaper en fiktiv livslinje og opprettholder illusjoner om egen maskulinitet. Fokuset mot et kall eller en livsoppgave kan i et psykoanalytisk perspektiv forstås som en forsvarsmekanisme. Der noen av fedrene tar konflikten på seg og inn i sitt sinn, er det andre som plasserer den utenfor seg og fremkaller konflikter i omgivelsene. I min lesning av samtidsdramaene er det en tydelig mangel på gode, faderlige forbilder. Slik jeg ser det er det ingen som oppfyller den todelte farsrollen – å være far i familien og for familien, og utviklingen for fedrenes del er negativ. I de tidligste samtidsdramaene levnes et håp for farskapet, dette gjelder både i Samfundets støtter og Et dukkehjem. Mot slutten av forfatterskapet er det imidlertid ikke noe håpefullt ved farskapet; fedrene mister eller blir fratatt sine barn og dermed også sin rolle som far, og avslutningsvis dør de selv. I Ibsen-forskningen er det allerede etablert en tydelig interesse for kvinnelige karakterer, men lite oppmerksomhet er viet til fedre og farskap. Av det som er skrevet om Ibsens menn er det få tekster som inkluderer det faderlige perspektivet. Denne oppgaven beskriver komplekse farsfigurer hos Ibsen, og peker samtidig mot behovet for å etablere en tydelig interesse for dem.nor
dc.language.isonor
dc.subjectPsykoanalyse
dc.subjectlitteraturvitenskap
dc.subjectHenrik
dc.subjectIbsen
dc.subjectfarsfigurer
dc.titleIbsens fedre: En psykoanalytisk tilnærming til farsfigurer i Henrik Ibsens samtidsdramaernor
dc.titleFailing Fathers: A Psychoanalytical approach to Father Figures in the Contemporary dramas of Henrik Ibseneng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2015-09-28T22:00:28Z
dc.creator.authorSyversen, Therese Garshol
dc.identifier.urnURN:NBN:no-50317
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/46130/1/masteroppgave--ferdig.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata