Abstract
Sammendrag I 1903 kom Jonas Lies roman, Familien paa Gilje, ut i illustrert utgave. Allerede 20 år tidligere tok kunstneren, Erik Werenskiold, initiativ til illustreringen. Denne oppgavens overordnede mål er å undersøke på hvilken måte Werenskiold har omsatt den lineære romanfortellingen i momentane bilder. I artikkelen «Laokoon. Oder über die Grenzen der Malerei und Poesie» (1766), argumenterer Gotthold Lessing for at de forskjellige kunstartene må holdes adskilt. Ettersom en kunstner kun har ett bilde for sin fremstilling der forfatteren har flere linjer og sider, må han eller hun velge det avgjørende øyeblikket fra en handlingsrekke. Dette øyeblikket skal gi assosiasjoner til fortidige og fremtidige handlinger og la betrakteren se for seg hele historien. Lessing kalte det det pregnante øyeblikk. Hans teori prøves på illustrasjonene for å finne om de fremviser pregnante øyeblikk, eller om de er nøytrale bilder. I andre illustrasjoner kommer romanens undertekst frem i slagskygger og clair-obscur. Per Mæleng viser i sin litteraturvitenskapelige avhandling hvordan Jonas Lie i interiørene sine presenterer tekst og undertekst i lyset, mørket og i skjæringspunktet imellom. Mælengs teori appliseres i oppgaven og illustrasjonenes clair-obscur undersøkes nærmere. Det er lagt vekt på empirisk kjennskap til både originalillustrasjoner og trykte illustrasjoner. Oppgaven går inn i en tverrfaglig forskningstradisjon når litteraturvitenskap trekkes inn, både via Lies romantekst og ved bruk av litteraturvitenskapelig analyse som sekundærlitteratur.