Abstract
Oppgaven er en historiografisk studie av forskning på drama og bilde i senmiddelalderen. Forskning på sammenhenger mellom senmiddelalderens religiøse teater og bilde har vært vanskelig og utfordrende både for dramaforskere og kunsthistorie. Den tidligste forskningen hadde en feilaktig forståelse av dramaets utvikling og betraktet drama som kilde til ikonografi i bilder, og bidro til en lenge vedvarende feiltolkning av bilder som speilbilder på dramatisk praksis. Oppgaven har derfor redegjort for den tidligste forskningen og problemer med denne. Forskningsoversikten legger fram hovedtrekk ved moderne forskning og redegjør for hvilke tema, metoder og tilnærminger som er relevante og aktuelle for dagens forskning. Middelalderens teater har fått ny aktualitet i sammenheng med forskning på renessansens teater. Moderne forskning på forhold mellom bilde og drama oppsto innenfor kulturelle studier hvor man var opptatt av skuespillet som kulturell praksis, dets rolle og funksjon i samfunnet, og bruker kontekstuelle analyser av miljø og produksjonsforhold og ser på samspill mellom bilde og drama innenfor sosialøkonomiske rammer. Forskning på forhold mellom bilde og drama arbeider vanligvis innenfor avgrensede felt eller kulturer og vektlegger tverrfaglige undersøkelser og samarbeide mellom ulike disipliner. Det søkes etter sikre kilder for dramatisk ikonografi, men det arbeides også med felles interessefelt i idéhistorie, patronasje, de ulike kulturers ritualer, seremonier eller performative praksis, resepsjonsteori, kjønnsstudier etc. Forskere er også opptatt av hvordan drama og bilde fungerer i samspill og hvilken effekt dette samspill hadde, for andakt eller kulturelt, sosialt eller politisk, også sett i sammenheng med andre media og fora, og hvordan dette gir utslag i kunstproduksjon. Forskningshistorien blir etterfulgt av et case study som er lagt til 1400-tallets Firenze og diskuterer et bebudelsesmotiv i en tidebønnebok som ble laget for Lorenzo de Medici, sett i sammenheng med det religiøse skuespillet i Firenze og dets betydning for Mediciregimet. Case study vektlegger spesielt den sosialpolitiske betydning det religiøse skuespillet hadde i senmiddelalderens Firenze og konklusjoner fra oppgaven blir avslutningsvis diskutert mot Michael Baxandalls analysemodell the period eye med spørsmål om hvorvidt det religiøse skuespillet i større grad bør belyses og omfattes av kriterier som inngår i periodeblikket.