Angivelse av dødstidspunkt - en litteraturstudie

Abstract

Sammendrag Bestemmelse av dødstidspunkt er et av de mest sentrale punktene innen rettsmedisinen, og kan være det som bekrefter eller avkrefter et alibi. Det er svært mange forskjellige metoder som finnes, og per dags dato er det de temperaturbaserte metodene og målinger av ulike kjemiske stoffer i øyevæsken som er de mest anerkjente. Temperaturbaserte metoder bruker nomogrammer for å estimere seg frem til et dødstidspunkt. Nomogrammer finnes for hjerne- og rektaltemperaturer, men disse er preget av en viss usikkerhet. Dette skyldes i stor grad et temperaturplatå som forekommer rett etter døden, og som gir en forsinkelse i temperaturfallet. Målinger av øyevæsken, er likeledes preget av en viss usikkerhet. Derfor har man opp gjennom tidene stadig prøvd å finne frem til nye metoder som kan gi et mer presist estimat enn det man kan i dag. Forskere har sett på en rekke ulike mer eller mindre eksperimentelle, nye metoder med varierende resultater, som blant annet grad av retinal folding og bevegelse i det ciliære neseepitelet post mortem. Ny forskning omkring målinger av temperatur i øyet viser derimot foreløpige lovende resultater. Forskere har her regnet seg frem til en usikkerhet på +/- 31 min de første 5 t og 15 min, noe som er betydelig mindre enn usikkerheten på minimum +/- 2.8 t ved bruk av rektale temperaturmålinger og tilhørende nomogram. Men det trengs ytterligere forskning på målinger av øyetemperatur før man kan begynne å bruke dette som et estimat for dødstidspunktet.

Abstract The timing of death is one of the most important tasks in the field of forensic medicine, and it can be the one thing that confirms or disproves a person s alibi. Many different methods exist, but temperature-based methods and measurement of different chemical components in the vitreous humor are the most recognized methods in use today. Temperature-based methods use nomograms to calculate the time of death. There are developed nomograms for brain- and rectal temperatures, but these are characterized by a degree of uncertainty. This is largely due to a temperature plateau that occurs immediately after death, and which provides a delay in the temperature drop. Measurements of vitreous humor, is likewise characterized by a degree of uncertainty. Researchers have therefore been constantly trying to find new methods that can provide a more accurate estimate, than the methods we have today. Researchers have looked at a number of different new more or less experimental methods with varying results; including the degree of retinal folding and the movement of ciliary nasal epithelium postmortem. New research on measurements of temperature in the eye, however, shows preliminary promising results. Researchers have found a margin of error of +/- 31 min for the first 5 h and 15 min, which is significantly less than the uncertainty of at least +/- 2.8 h when using the rectal temperature and its accompanying nomogram. Further research on measurements of the temperature in the eye is needed before one can begin to use this as an estimate of the time of death.