Abstract
Bakgrunn: Det er økende bevis for at en ortogeriatrisk tilnærming til pasienter med hoftebrudd er fordelaktig, men det er ikke kjent hvilke av elementene i et slikt behandlingsopplegg som har størst betydning. Vi har sammenlignet legemiddelbruken hos skrøpelige eldre med hoftebrudd for å undersøke om det er noen forskjeller i forskrivelsespraksis mellom en ortogeriatrisk og en ortopedisk avdeling. Metode: Sekundæranalyser basert på materiale fra Ortogeriatristudien utført ved Oslo Universitetssykehus. Eldre pasienter innlagt med hoftebrudd ble randomisert til enten standard behandling ved en ortopedisk avdeling eller ved en nyopprettet ortogeriatrisk avdeling. Hovedintervensjonene var en omfattende geriatrisk vurdering; som inkluderte daglige tverrfaglige møter, retningslinjer for smertelindring og legemiddelgjennomgang. Resultater: 329 pasienter ble inkludert. Pasienter utskrevet fra ortogeriatrisk avdeling brukte et signifikant høyere antall faste medisiner (median [interkvartilavstand] 8 [6-10] vs 7 [5-9] p = 0.013), det var et høyt forbruk av psykoaktive stoffer i begge grupper (43 % vs 41 %, p = 0.69) og avdelingene valgte ulike smertelindringsregimer. Utover dette ble pasientene utskrevet fra ortogeriatrisk avdeling med mindre pågående antibiotikabehandling og de brukte flere profylaktiske medikamenter som laksantia og bisfosfanater. Konklusjon: Det var få forskjeller i legemiddelbruken mellom avdelingene, men studien viser ulikheter i bruk av opioider og smertelindring.