Hide metadata

dc.contributor.authorRasmussen, Eldrid Hodneland
dc.date.accessioned2015-09-14T22:00:22Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.citationRasmussen, Eldrid Hodneland. Hva skal jeg bli? En kvalitativ studie av karriereveiledning til unge voksne med sammensatte lærevansker. Master thesis, University of Oslo, 2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/45909
dc.description.abstractTema, bakgrunn, formål og problemstilling I dagens arbeidsliv forventes høy produktivitet, evne til omstilling og fleksibilitet, kundekontakt, behov for sosial kompetanse og det er økte utdanningskrav. Det kreves språklige og kommunikative evner, lese-, skrive- og regneferdigheter og digitale kunnskaper. Dette gjør utdanning og arbeidsmarked vanskelig tilgjengelig for personer med spesifikke- eller generelle lærevansker. Utfordringer blir særlig store for de som har omfattende eller sammensatt problematikk, da dette gjør seg gjeldende på flere arenaer. Denne oppgaven handler om karriereveiledning til unge voksne med sammensatte lærevansker. Intensjonen med prosjektet var å se nærmere på prosessen rundt yrkesvalg og muligheter på arbeidsmarkedet for denne målgruppen. Det overordnede målet er å få et klarere bilde av hvordan personer kan gjøre et velinformert og kvalifisert yrkesvalg, som kan føre til mestring og trivsel i arbeidslivet. Ut fra dette har studien følgende problemstilling: Hvordan erfarer unge voksne med sammensatte lærevansker og spesialpedagogiske rådgivere at karriereveiledning kan være til nytte for den enkelte som har behov for slik bistand? Teorigrunnlag Som teoretisk rammeverk belyses begrepene lærevansker og sammensatte lærevansker. Det presenteres teorier om mestring og vekst, der self-efficacy, salutogenese, empowerment og resiliens er i fokus. Videre sees det på rådgivingsteori med hovedvekt på karriereveiledning. I tillegg blir det en gjennomgang av noen sentrale virkemidler og føringer i arbeids- og velferdspolitikken og i forhold til livslang karriereutvikling. Metode For å besvare problemstilling ble det valgt en kvalitativ metode, med bruk av intervju. Disse var inndelt i tema i en semistrukturert intervjuguide. Områdene den tar for seg er spesielle behov i forbindelse med karriereveiledningen og i forhold til yrkesvalg, andre forhold knyttet til karriereveiledningen, fokus på ressurser og muligheter og til sist om å mestre et arbeid, med tanke fremtidsmuligheter og på tilretteleggingsbehov. Til sammen 7 informanter er intervjuet. 2 av disse er personer med sammensatte lærevansker. Disse er intervjuet ved individuelt intervju. 5 spesialpedagogiske rådgivere ansatt ved NAV Arbeidsrådgivning er intervjuet i et felles fokusgruppeintervju. Dette er foretatt via videkonferanseoverføring. Informantene kommer fra ulike steder i Norge. I bearbeidelse av data ble det anvendt en hermeneutisk tilnærming. Materialet ble kodet og videre analysert og drøftet. Prosjektet er delvis inspirert av såkalt «grounded theory», og et utkast med momenter til oppstart av teoribygging presenteres i avslutningen. Resultater og konklusjon Alle informantene viste til karriereveiledning som en omfattende prosess der bruker og rådgiver samarbeidet om å finne et realistisk arbeid og en jobb som var lystbetont. Fire hovedområder kom frem i prosessen. Et første punkt er selve samtalen. Sentralt her er veisøkers ressurser og «synliggjøring av ferdigheter». Det brukes mestringsfokusert veiledning som ser på kompetanse, styrker og forhold som bidrar til arbeidshåp og fremtidstro. Både rådgivere og brukere poengterte også at det var viktig å se nærmere på lærevanskenes betydning for karrierevalg, med hensyn til bedre «treffsikkerhet» og ikke minst ut fra vurdering av tilretteleggingsbehov. Veiledningen tok utgangspunkt i veisøkers interesser og ønsker. Et andre punkt var gjennomføring av kartlegging. Dette kunne handle om standardiserte eller spesialpedagogiske tester og annet arbeidsverktøy. Et tredje punkt er arbeidsmarkedskompetanse, med informasjon om innhold og krav i yrker, hva som finnes av yrkesveier og sine muligheter i den sammenheng, eventuelt også bedriftsbesøk. En viktig del av prosessen var å vurdere tiltak og virkemidler som kan øke muligheter for arbeidstilknytning. I dette lå også vurderinger av tilretteleggingsbehov. Et hovedområde var behovet for tett oppfølging. Til sist nevnes samarbeid med andre instanser. Rutiner ved overgangen fra videregående og til spesiell tilpasset veiledning ble sett på som viktig. I siste ledd av veiledningsprosessen skal personen videre mot jobb. Her kan i første omgang praksis og kvalifisering være aktuelt. For tilknytning til arbeid ble tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) sett på som et særlig godt virkemiddel. Informantene så behov for en omfattende og helhetlig karriereveiledningsprosess. De var positiv med tanke på å få til arbeidstilknytning, men det kom frem at stor grad av tilrettelegging var nødvendig.nor
dc.language.isonor
dc.subjectKarriereveiledning
dc.subjectsammensatte
dc.subjectlærevansker
dc.titleHva skal jeg bli? En kvalitativ studie av karriereveiledning til unge voksne med sammensatte lærevanskernor
dc.titleWhat should I become? A qualitative study of career counseling for young adults with complex learning difficultieseng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2015-09-14T22:00:21Z
dc.creator.authorRasmussen, Eldrid Hodneland
dc.date.embargoenddate3015-06-08
dc.rights.termsDette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
dc.identifier.urnURN:NBN:no-50112
dc.type.documentMasteroppgave
dc.rights.accessrightsclosedaccess
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45909/1/Masteroppgaven-150608-endelig-utgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata