Abstract
I denne oppgaven kartlegges e-bokdebatten i norske aviser, 2012. Temaet diskuteres ofte i løpet av året. Jeg har valgt å følge debatten i fire aviser: Aftenposten, Dagbladet, Dagens Nærings liv og Klassekampen. Det er flere temaer som går igjen: prisen på e-bøker, moms, den trege utviklingen, og om e-boken burde innlemmes i en eventuell boklov. Det er spesielt interessant å kartlegge Aftenpostens side i debatten. Redaksjonen i denne avisen driver nærmest en kampanje mot forlagsbransjen. Mange artikler skrives om bransjens vertikale maktsentrering, og den dårlige e-bokløsningen. Flere aktører og argumenter går igjen, men det er ett poeng som tas opp så ofte at det får et mytisk preg. Flere aktører mener at de største forlagene har laget den dårlige e-bokløsningen med vilje. De største forlagene har kjøpt tre av de største bokhandelkjedene, og et norsk e-bokmarked vil true de tradisjonelle bokhandlene. I kartleggingen av e-bokdebatten har jeg valgt å bruke de retoriske midlene etos, patos og logos. Tradisjonelt beskrives retorikk som kunsten å overbevise. For å oppnå dette brukes gjerne disse retoriske midlene. Etos kan beskrives som forfatterens karakter. Oftest bruker forfatteren etos for å skape sympati i leseren. Noen journalister bruker etos til å skape sympati med sine intervjuobjekter, mens andre journalister velger å skape seg etos som en nøytral part ved å la begge sider få komme med innspill. Forlagsbransjen får mye kritikk etter Bokskya-fiaskoen, og flere poengterer at dens gode rykte har fått en smell. Flere personer fra bransjen svarer på kritikken. Det er interessant å se de ulike måtene aktørene debatterer på. Patos handler om å skape følelser i publikum, mens logos er bevismaterialet. Forlagsbransjens aktører er svært opptatt av logos. De forholder seg til tall og fakta, og bruker ikke mye tid på patos. De aktørene som bruker myten som argument i debatten, kan nesten sies å gjøre det motsatte. Disse aktørene bruker bevismaterialet for å skape sterke følelser i leseren.