Abstract
I denne masteroppgaven har jeg analysert et utvalgt empirisk materiale fra UiO sitt forskningsprosjekt CONTACT (Communicating Organizations in Networks of Art and Cultural Heritage Technologies). Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design samarbeidet med forskere ved InterMedia ved Universitetet i Oslo om en utstilling kalt I Munchs verden som var i Nasjonalgalleriet. Denne utstillingen var en del av forskningsprosjektet, og i utstillingen var det digitale verktøy og sosiale medier man kunne bruke for å utforske Munchs kunstverk i galleriet på en ny måte. Materialet, som omfatter videosekvens av elever som bruker tweets ved bruk av iPad, dannet grunnlaget for å sette lys på hvordan sosiale medier i museumsrom kan støtte tolkninger og meningsdannende interaksjoner med kunst. Hvordan digitale formidlingsverktøy aktiviserer unge mennesker, og på hvilke måter deres aktiviteter kan bli knyttet til meningsdannelse i kunstmuseer. Interaksjon rettes her mot samhandling mellom elevene og mellom elevene og digitale formidlingsverktøy. Som sosiokulturell metode har jeg valgt å benytte interaksjonsanalyse, da videosekvensen ble transkribert og analysert. Undersøkelsen viser hvilke muligheter og begrensninger som kan oppstå ved bruk av digitale verktøy. Jeg har med dette som utgangspunkt, utviklet noen tanker og refleksjoner rundt utviklingspotensialet tweets som læringsverktøy i læringsforløpet. Videre forskning er og en mulighet.