| dc.description.abstract | Oversettelse beskriver den prosessen hvor en tekst skifter språkdrakt og gis et nytt skrift-uttrykk i en annen språkdrakt, oversetterens oppgave blir således å ikle teksten det nye språket. Tanken er å oppnå et så likt, eller ekvivalent, resultat som mulig. Enhver oversettelsesprosess består imidlertid av en rekke valg og prioriteringer fra oversetterens side; oversetterens ideologiske forankring og personlighet vil unektelig påvirke prosessen. I tillegg vil avstand i tid, kultur og språksystem vanskeliggjøre overføringen; ethvert aspekt ved kildeteksten vil ikke kunne overføres optimalt , og resultatet blir oftest beskrevet som et tap av ekvivalens. Med dette utgangspunktet blir oversettelse en tapsbegrensningsprosess; er det allikevel mulig å se på oversettelse i mer positiv forstand? Denne oppgaven ser på utvalgte ʾāya (koranvers) fra fem ulike skandinaviske primæroversetteser av Koranen. Utvalget viser en rekke kulturelle, religiøse og språklige utfordringer knyttet til trosaspektet, kvinners stilling og eldreomsorg. Oppgaven gjør innledningsvis rede for begrepet ekvivalens i oversettelsesteori og angir relevante teorier og begreper som oppgaven benytter seg av, samt relevante studier av koranoversettelse og kontekstualisering av oversettelsene. Videre analyseres utdragene fra Koranen i lys av temporale, kulturelle og ideologiske variasjoner, og viser ved hjelp av en rekke oversetterteoretiske verktøy, i hvilken grad og hvordan det ferdige produktet påvirkes av ulike hensyn utenfor selve kildeteksten. Koranen, som kun aksepteres som et guddommelig budskap av de troende i sin arabiske form, al-qurʾān, representerer en av de større utfordringene i oversettelse. Allikevel, Koranen både bør, og må oversettes, men til hvilket mål og med hvilke strategier blir den oversatt? | nor |