Hide metadata

dc.contributor.authorLorentzen, Maria Bø
dc.date.accessioned2015-09-07T22:05:10Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.citationLorentzen, Maria Bø. Språkforståelse hos barn med hørselshemming. Master thesis, University of Oslo, 2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/45772
dc.description.abstractBakgrunn for egen studie Barn som er tunghørte eller døve er en gruppe som kan oppleve forsinkelser i språkutviklingen siden de i ulik grad er avskåret fra å høre meningsbærende lyder og informasjon fra talespråket. Cochleaimplantat og høreapparat kan bedre tilgang til auditive stimuli og dermed barnas muligheter til å utvikle et funksjonelt språk. Innenfor forskning om språk påpekes det at reseptive språkferdigheter er parametere av stor betydning. Med bakgrunn i dette ønsker vi i denne masteroppgaven å undersøke hvordan cochleaimplantat og høreapparat kan gi forskjeller i reseptivt språk hos barn. Denne masteroppgaven er tilknyttet en større studie kalt Undersøkelse av taleoppfattelse, språkferdigheter og livskvalitet hos personer som har fått cochleaimplantat som barn . Hovedstudien gjennomføres i regi av Oslo Universitetssykehus på oppdrag fra Helsedirektoratet. Formål og problemstilling Eget bidrag til hovedstudien er å tilføre ytterligere kunnskap om språkforståelse hos barn med cochleaimplantat og barn med høreapparat sett opp mot barn med normal hørsel. Vi har undersøkt om vi kan få frem dokumentasjon på eventuelle forskjeller mellom disse tre gruppene av barn når det gjelder reseptive språkferdigheter. Målet er at denne kunnskapen kan være til nytte for blant andre logopeder og audiopedagoger. Med bakgrunn i valgt tema har vi kommet frem til følgende problemstilling: Hvilke forskjeller finnes det i reseptive språkferdigheter hos barn med cochleaimplantat, barn med høreapparat og barn som har normal hørsel? Metode og datamateriale Masteroppgavens undersøkelse er gjennomført ved hjelp av en kvantitativ metodisk tilnærming med et ikke-eksperimentelt design. Utvalget besto av 47 barn med cochleaimplantat, 33 barn med høreapparat og 51 barn med normal hørsel. Måleinstrumentene som er benyttet er British Picture Vocabulary Scale og Likheter 1 og 2 reseptiv fra Clinical Evaluations of Language Fundamentals. I tillegg er resultater fra testene Enstavelsesord og Raven benyttet som bakgrunnsvariabler. Analyse Ved hjelp av Statistical Package for the Social Sciences (SPSS) er dataene behandlet analytisk og deskriptivt. Blant analysene som ble benyttet er Students t-test for uavhengige utvalg, variansanalyse (ANOVA) og Pearsons r korrelasjonsanalyse. Resultater og oppsummering I denne masteroppgaven har vi undersøkt reseptive språkferdigheter hos barn med cochleaimplantat, barn med høreapparat og barn med normal hørsel. Analyser viste signifikante forskjeller mellom alle tre grupper når det gjelder reseptivt vokabular målt med testen British Picture Vocabulary Scale. Barn med normal hørsel oppnådde høyeste skåre. Av gruppene barn med hørselshemming skåret barn med høreapparat noe høyere enn barn med cochleaimplantat. Egne funn om forskjeller i reseptivt vokabular blant gruppene samsvarte med funn fra flere internasjonale studier. Barn med cochleaimplantat oppnådde høyeste gjennomsnittsskåre av alle gruppene med barn på forståelse av semantiske likheter. Dette ble målt med testen Likheter 1 reseptiv fra CELF som gjaldt for den yngste aldersgruppen. Analyser ga ingen signifikante forskjeller. Barn med normal hørsel oppnådde høyeste gjennomsnittsskåre på forståelse av semantiske likheter målt med testen Likheter 2 reseptiv som gjaldt for den eldste aldersgruppen. Analyser av Likheter 2 reseptiv viste signifikante forskjeller mellom alle tre gruppene barn. Gruppen barn med høreapparat skåret bedre enn barn med cochleaimplantat, og vi så de samme tendensene som i British Picture Vocabulary Scale. Vi undersøkte også om enkelte bakgrunnsvariabler som operasjonsalder, taleoppfattelse og non-verbal intelligens kunne ha betydning for testresultatene og om dette kunne påvirke forskjeller vi fant. Oppsummert ser vi at barn med normal hørsel har signifikant bedre reseptive språkferdigheter enn barn med hørselshemming. Barn med høreapparat synes samlet å ha noe bedre reseptive språkferdigheter enn barn med cochleaimplantat.nor
dc.language.isonor
dc.titleSpråkforståelse hos barn med hørselshemmingnor
dc.titleReceptive language in children with hearing losseng
dc.typeMaster thesis
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2015-09-07T22:07:21Z
dc.creator.authorLorentzen, Maria Bø
dc.date.embargoenddate2020-05-31
dc.rights.termsUtsatt tilgjengeliggjøring: Kun forskere og studenter kan få innsyn i dokumentet. Tilgangskode/Access code B
dc.identifier.urnURN:NBN:no-49769
dc.type.documentMasteroppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.rights.accessrightsembargoedaccess
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45772/7/LorentzenLundager.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata